Om å se det vakre uten å kunne glede seg over det.

Mandag, en ny dag, en ny uke, nye muligheter.  Høres vakkert, faktisk deilig.  Tenk å kunne gå ut under den skyfrie himmel, kjenne høstkulden på huden med en lukt så intens at den kan kjennes på tungen, et farvespekter så øyets reseptorer nesten sprenges, en Oslofjord så blikkstille at Vår Herre selv kan speile seg i den.Tenk å kunne få kjenne alt dette, glede seg over det.
Skulle du ønske det var deg som kunne det?
Vi kan gjerne bytte.
Jeg bytter gjerne bort høstens voldsomme farvepalett mot èn, bare èn dag uten eksistensslit. Bare èn dag jeg kan våkne og glede meg til dagen. Bare èn dag jeg kan få bruke mine evner til beste for andre mennesker.
Jeg bytter gjerne bort smaken av høstens krystalklare luft mot èn, bare èn dag hvor smilet sitter naturlig fast i ansiktets bevegelser. Bare èn dag jeg er naturlig sliten når kvelden kommer og søvnen blir drømmeløs og fredfyllt.
Jeg bytter gjerne bort den helsegivende kulden mot èn, bare èn dag uten tunge og negative tanker. Bare èn dag jeg gleder meg til morgendagen.
For jeg kan glede meg, eller rettere sagt jeg kan, en strålende mandag, være ute i høstkulden, sparke i bladene, kjenne lukt, se farger, smake luft, se den blikkstille fjord.  Alt dette kan jeg oppleve men jeg kan dessverre ikke glede meg over det.  Jeg tar bilder av det, både med hjernen og med kamera i håp om at jeg skal kunne glede meg over det en gang i fremtiden. Men i nuet er det ingen glede.
Når jeg er ute lengter jeg kun etter å komme tilbake til den mørke kjeller der ingen ser meg, der ingen eller ingenting forstyrrer meg. Der jeg kan få dyrke min tilværelse.
Men kunne jeg byttet så gjorde jeg gjerne det.
Jeg ønsker dere alle en strålende mandag. Nyt den for alt den er verdt, ta den med dere i minnet. Det kan ingen ta fra dere.