Flink

KK har sett mye på fjernsynsapparatet i de siste dagene.  Der har det vært mange flinke mennesker og noen som ikke har vært fullt så flinke og noen som har vært veldig flinke.Det er kjempemoro å se sånne ting som egentlig bare skal være moro, men så heter det jo leker også da.  KK husker at han lekte da han var sånt lite guttemenneske og så husker han at han lekte med sønnemennesket og dattermennesket sitt og ofte med vennenetilbarnamennesker. Veldig ofte så lekte de på ski om vinteren.  De lekte masse og ble litt flinke men ikke så flinke som de som har vært på fjernsynsapparatet.  Ikke så flinke som de som ikke har vært fullt så flinke engang.
KK har tenkt at det er litt rart det med å være flink for noen er flinke med noe og noen er flinke med noe annet men alle er ihvertfall litt flinke med noe.  Og det er jo bra hvis man bare kunne finne ut hva man er flink til. Men så er det det med at noen er flinke i noe som de også får kjempestore pengesekker for å være flinke i mens noen er enda flinkere i noe de nesten ikke får noen pengesekker for. Det er jo rart da for alle de som er flinke, og spesielt i sånne leker som er på fjernsynsapparatet nå, øver jo veldig mye og kanskje de må være like mye borte fra dressmenneskene sine.  Da synes KK det er litt rart at en mann som har vært veldig flink til å kjøre fort nedoverbakke i 2minutter har fått 4.500.000 i sin pengesekk mens noen som skyver noen stener  bortover isen i en time og må gjøre det mange ganger bare kanskje får 100.000 i pengesekkene sine.
KK skjønner jo at det har noe med noe som heter markedskrefter å gjøre og de kreftene er visst veldig sterke.  Det som KK synes gjør det enda rarere er at han som kjører fort nedoverbakke har 31.000 mennesker på ansiktsboken som er tilhengere av ham, mens de som skyver steiner har 500.000 som er tilhengere.  Det er nesten slik at hvis det er veldig få som er tilhengere så får man store pengesekker og hvis man har mange så får man små pengesekker. Da er det kanskje fint at det ikke er så veldig mange som leser på bloggen til KK. Det er nemlig noen piker som skriver sånne blogger om klær og sminke og andre sånne jentegreier og det er 50.000 som leser der hver dag og de pikene får gansker store pengesekker mens KK sin blogg er det bare omtrent 70 som leser.  Da burde KK få store pengesekker da. Det gleder KK seg til.  
Tenk det da at det skal komme kjempestore pengesekker, spesielt nå som hverken dressmenneskene eller NAVtrollet vil gi ham noen pengesekk.  Derfor har KK sett på de bloggsidene som det er veldig mange som leser og da skjønte han nok at det hjelper å være flink også.  De pikene har nemlig vært veldig flinke til å få dressmennesker til å fortelle om ting de lager og selger på sidene og da får pikene pengesekker.  Så de har vært veldig flinke til å få sånn reklame og så har de vært veldig flinke til å gjøre noe som fint heter markedsføre sidene sine.  Det betyr at det er veldig mange som vet hvordan de skal finne de sidene.  Det er flinkt. Så flink er ikke KK og da blir det nok ikke noen pengesekk allikevel.
KK synes ikke at de er like flinke til å skrive som han er også skriver de om noe som KK ikke synes er spennende. KK synes det han skriver om er mye mer spennende og viktig, men i det som heter markedskreftene er det ikke det som er viktig.  
Det som er aller viktigst er at alle får lov til å synes og mene det de vil og at ingen bestemmer hva de skal mene. Ihvertfall ikke slik at de som mener noe ikke skjønner at det er noen som bestemmer hva de skal mene.
Det kalles ytringsfrihet og det er noe av det fineste som finnes.

Tro og tvil, håp og viten.

KK har tenkt mye de siste dagene.  Han har hatt god tid til å tenke mye forddi han har vært lenge hos dyneputemadrassvennen sin. Men så kom ekskonemennesket hans og tok ham med på tur og lunch og fikk ham til å se litt anderledes på tankene sine og det hjalp.  Dessuten har mange av vennemenneskene hans og sønnemennesket og dattermennesket snakket med ham og det hjelper.  Det hjelper alltid at noen tror litt på noen. 
Akkurat det med å tro har KK tenkt mye på.  Spesielt etter alt det dumme med svinetegninger og ytringsfrihet og steining og sånt.  KK tenker at det å tro egentlig er å ikke vite og da blir det så rart når noen sier at det er slik eller sånn. For det er jo ingen som vet noe om Gud og sånn.  Alle bare tror men ingen vet. Noen tror at det er en Gud og noen tror at det ikke er en Gud.  Så det å tro må jo bety at man ikke vet sikkert og da er man i litt tvil, men kanskje de håper at det er slik de tror og da henger jo både det å vite og det å tro sammen, for det å tro er liksom å forklare det man ikke vet, og da henger jo også tvil sammen med det fordi hvis man ikke vet så er man ikke sikker og da er man litt i tvil, men så håper man at man tror på er riktig. Da henger tro og tvil og viten og håp sammen.  
Puh.....det var en lang og slitsom tanke.  Og denne tanken gjelder ikke bare guder og sånn, den gjelder jo egentlig alt. KK husker at da han var liten gutt og gikk på skolen, sånn langt tilbake i gamle dager. Så langt tilbake at han kan huske at de brukte noe som het blekk og blekkhus og skrev med noe som het pennesplitt som de dyppet i blekket når de skulle skrive pent.  Men det å skrive pent lærte KK aldri så han burde vel egentlig blitt sånn hvitfrakkmenneske eller sånn direktørmenneske som bare snakker i noe de kaller en diktafonmaskin så noen andre kan skrive det direktørmennesket sier.  Det hadde nok vært fint og da kunne alle skjønne hva KK mente før han fikk sånn PC og kunne skrive alle bokstavene pent og likt.
Uff, det var ikke det KK skulle skrive om.  Det han skulle skrive var at da han var sånn liten skrivemedblekkpåskolengutt så visste han jo ikke hva femsekssempel fire epler veide hvis hvert eple veide femti gram.  Da måtte han tro at det frøkenmennesket sa var riktig nemlig at de veide tohundre sånne gram var sant.  Han viste det jo ikke og kanskje han tvilte litt men han håpet dfet var sant for han var glad i frøkenmennesket sitt og han vill gjerne at det hun sa var sant. Nå vet han at det han trodde var riktig, men nå vet han femsekssempel ikke sikkert hvor langt det er fra KK sitt kjellerhus til månen men han må tro at de som har lært det på universitetsdskolen sin vet det og da håper han at det de sier er riktig selv om kanskje av og til ikke er helt sikker. Da tviler han litt.
Slik tenker KK om mange ting og da tenker han at det som heter fremtiden bare er noe han håper skal skje men han vet ikke.  KK vet nemlig ikke sikkert om det blir noen i morgen selv om han håper det og da tror han at det skal skje noe som gjør at NAVtrollet blir venner med ham, men han vet det ikke.
For det er ingen som vet om hva som skal skje i morgen.  Tenk, tenker KK, tenk på de som bodde den øya i det som heter Stillehavet der de våknet om morgenen og alt var sånn som de håpet og så plutselig var ingenting sånn som de trodde det skulle bli.  Det er rart. For hadde de visst så hadde de sikkert reist vekk og så hadde de sluppet å få så vondt og så hadde ikke så mange mennesker dødd.  Da tenker KK litt på Gud og tenker at kanskje meningen med å tro på Gud ikke er at han skal bestemme alt som skal skje men at han skal trøste de som har opplevd det de håpet ikke skulle skje.  KK vet jo ikke, men han tenker at det kanskje er det beste å tro for ham.  Og KK synes det er godt å tenke litt på om det er riktig å tro på at det finnes en Gud eller om det ikke er riktig.  Han tenker at det som er bra er det som hvert enkelt menneske synes er riktig å tro på.
KK skal begynne å gjøre noe godt for andre mennesker nå. Han skal bli noe som heter frivilligmenneske hos noen som heter Kirkens Bymisjon.  KK skal sitte å være sånn vertmenneske i den største kirken i byen til KK av og til om natten.  Den kirken, som er veldig stor og som de nettopp har gjort veldig fin og som var den kronprinsessemennesket giftet seg i skal være åpen om natten slik at de som er i byen kan gå inn. Noen synes kanskje det er godt å komme inn og tenke litt og noen synes kanskje det er godt å varme seg eller kanskje bare hvile seg litt fordi de er hos dopmenneskene hele tiden ellers. Det tenker KK at skal bli fint for da kan han snakke med menneskene og kanskje han kan gi dem noe som gjør at de synes det er litt bedre når de går ut enn da de kom inn.  Det tror KK kan være bra for ham selv. 
Men nå er KK sliten igjen for nå ser på OL og masse damer som løper rundt på ski og slår hverandre på stumpen av og til og det virker som om Norge kan vinne, men det vet han ikke, han håper det og så tror han litt.  Egentlig så tviler han kanskje ikke.
Men KK husker noe som stod i en rar bok: 
Før var jeg en tviler, nå er jeg ikke riktig sikker lenger.

Sliten nå.......

Hverken KK eller jeg orker å skrive noe på en stund nå. Den siste opplevelsen med NAV på mandag tok all energi fra oss selv om den er blitt tatt tak i av sseriøse NAV-aktører i ettertid og så absolutt har et komikkens skær over seg.

Torsdag for 1,5 uke siden fikk jeg ny saksbehandler i NAV etter en smule misnøye med den forrige.( les blogg 10.feb). Veldig bra. Den nye ringte meg mandag 15. feb og fortalte alt hun skulle gjøre.
Lykkelig og ved godt mot ringte jeg henne opp mandag 22. feb bare for å få høre at hun var gått ut i barsekpermisjon 15.februar. Ja, dere leste riktig: Barselpersimsjon 15. februar. Det må ha vært et raskt påkommende svangerskap i og med at jeg fikk henne tildelt 10. feb og snakket med henne om det som skulle skje videre de nærmeste ukene den 15 februar.

Usynlig er bare fornavnet på det jeg følte meg som.

Men det er vel slik vi skal behandles.

Vi snakkes kanskje om en stund.

En liten bønn!

Kjære NAV!

Jeg vet at jeg:

- skal tjene mitt brød i mitt ansikts sved.
- er ansvarlige for mine handlinger.
- ikke skal ligge andre til last.
- skal være en smafunnsnyttige borger.
- ikke skal spørre hva landet kan gjøre for meg, men hva jeg kan gjøre for landet.
- alltid har det bedre enn noen andre.
- skal krumme ryggen og prøve igjen.
- har fått valgets gave og at jeg har valgt veien selv.
- ikke skal spørre for det er en større glede å gi.
- er kravstor og alltid vil ha mer enn det jeg har.
og
Jeg vet at jeg være takknemlig fordi jeg bor i et velsignet land.
Jeg vet at jeg skal kjempe for alt jeg har kjært. Dø om så det gjelder.

Jeg vet alt dette.

Men kjære NAV!

Jeg er dessverre ikke istand til å:

- tjene mitt brød for kropp og sjel orker ikke mer.
- ta ansvaret for alle mine handlinger jeg har gjort tidligere.
- ikke å ligge andre til last for jeg har ingen reserver selv.
- være en samfunnsnyttig borger fordi den samfunnsnyttige delen er gått i stykker.
- se hva jeg kan gjøre for landet og derfor må jeg spørre hva landet kan gjøre for meg.
- se de andre som har det værre
- krumme ryggen mer enn den allerede er krummet
- rette opp de valg jeg har gjort feil fordi jeg står i en blindvei uten mulighet til å snu.
- gi fordi jeg har ikke noe å igjen.
- leve på det jeg har så jeg må ha litt mer enn det jeg har.

Men Kjære NAV.

Jeg er takknemlig fordi jeg vet at jeg bor i et velsignet land med en natur og et klima og medmennesker som er uten sidestykke på vår lille klode, men det hjelper ikke bare å vite, det er godt å oppleve av og til også.

Jeg kan kanskje ikke lenger kjempe for det jeg har kjært for jeg har ikke noe å kjempe med.
Men Dø, det kan jeg fortsatt.

Så se i nåde til meg lille menneske, se i nåde på mine brev til deg
og vær min venn NAV, ikke min fiende!

Amen

HVILKEN UKE!!!!!

Først og fremst beklager jeg til mitt utall lesere, hvorav noen helt fra Japan og Tokyo, at det har vært litt taust fra meg de siste dagene, men denne uken har vært så full av inntrykk at det nesten har vært umulig å sortere tanker og opplevelser.
Derfor har KK bedt om å få hvile denne uken og overlatt skrivingen til meg.

Først og fremst skituren på lørdag.
Jeg trodde ikke det var mulig å få utdelt bedre kort enn de jeg fikk forrige weekend, men Vår Herre overgikk seg selv denne lørdagen.  Fire ess og en konge.  Jeg tror ikke jeg klarer å beskrive med ord hvor vakkert det var, helt fra -20 grader ved stasjonen på Stryken kl. 0900 og opp til Stålmyra der solen kom opp over trærne og overtok gradestokken.  Jeg vil anslå at Måsjøen og Hakkloa vartet opp med 5-6 minusgrader og et silkeføre jeg aldri, gjentar aldri, har opplevd maken til. Det var bedre enn.....!Ja,dere får selv fylle inn det beste dere vet.  Dette var bedre.
Kikutstua ble nådd sammen med et par tusen deltagere i Holmenkollen Skimarathon. Da var det deilig å sitte stille og alene i selvbetjeningsbrakken der oppe med termos og matpakke mens resten av turen ble planlagt lengst mulig vekk fra marathontraseen.
Noen steder måtte vi møtes og de fikk mer enn gjerne fyke forbi. Jeg hadde hele dagen til rådighet.  Litt Odd Børresen: "Jeg elsker å seile, men seiler så sakte jeg kan, for turen er slutt når jeg kommer til land." Jeg hadde ingen hast med å avslutte så jeg skled fra Kobberhaugen, via Tryvann og ned til Frønsvollen. Derfra stuper bakkene rett ned til Sognsvann som nærmest randt over av lykkelige barn og foreldre som endelig kunne bruke dette underlige men deilig hvite dekket slik det er beregnet å brukes.
Gaustadjordene bort til Rikshospitalet, jordet mellom Vindern Psykiatriske og nybyggene i Forskningsparken ned til Blindern.  Skiene på nakken til Frøn, Sørkedalsveien og inn i Frognerparken. For første gang i livet på ski i Frognerparken.  Så ned Nobels gate og Bygdøy alle (innrømmer at det var dårlig føre der) før de siste kilometre ble tatt i Bygdøy I L sine flotte spor i Kongeskogen.
Og i løpet av hele turen, fra Stryken til Fredriksborg, så jeg ikke en eneste sky. Bare solen som steg sakte mot senit og varmet, varmet deilig. Å ha en lettøl i kjøleskapet var manna fra Egyptens land da jeg kom inn.

Men som jeg skrev i ingressen så har denne uken vært full av inntrykk.  En ting er OL som med sine manglende resultater for Norges del (i skrivende stund ramler det plutselig inn to gull og en sølv) har gitt tilløp til nasjonal krisestemning og folkedepresjon.  Men som vel bevandret uti depresonens irrganger har jeg ikke latt dette gå veldig inn på meg.

Derimot hatet.
Det vanvittige hat som er dukket opp.  Hvor kommer det fra? Hva gjør det med oss?
Jeg blir ikke bare sjokkert og opprørt, jeg blir trist.  Veldig trist.

De fleste av dere skjønner vel at det dreier seg om det som startet med det jeg ihvertfall vil karakterisere som en usedvanlig dårlig tegning.  Om det var riktig eller galt av Dagbladet å trykke den var vel noe jeg på fredag i forrige uke ikke engang gadd å ta stilling til.  I ettertid synes jeg nok det var riktig for å få en god debatt rundt begrepene ytringsfrihet og blasfemi.  Og alt så ut til å kunne bli nettopp det.  En fredelig demonstrasjon som paradoksalt nok var basert på retten til å uttrykke seg fritt om noe noen mente man ikke kunne uttrykke seg fritt om.  Et spennende tema og vel verdt en god debatt.  Dette har med verdier og verdisyn å gjøre.
Men hva skjer? Jo en enkelt stemme hever seg og kommer med tildels hatske utspill og dårlig skjulte trusler mot det samfunn som tillot ham å uttrykke seg.  For så å følge opp med utsagn om at steining av homofile var riktig og at demokrati, igjen det demokrati som gav ham muligheten til å yttre sin mening, ikke var riktig. For tilslutt å true journalister som nok en gang ville gitt ham muligheten til å la sin stemme bli hørt i det offentlige rom.
Og resultatet? Jo det blir jo naturligvis anmeldelser og politi, hvilket i en rettsstat skulle bare mangle.  Men det resultatet som forbauser meg aller mest er det som skjer, både anonymt og under fullt navn, på dette mediet, internetts forskjellige sosiale medier. Hadde uttrykkene vært uenighet og gjerne sinne skulle jeg ikke sagt noe. Hadde det vært ønsker om deportasjon og straff, er det helt legale uttrykk, men hatet.
Hatet! Dette intense hatet som gir seg uttrykk i ønsker om hevn på måter som selv våre vikingeforfedre ville synes var bestialske.  Hvor kommer det fra?  Og hva gjør det med våre barn? Eller enda værre, hva gjør det med barna til de som faktisk yttrer det under fullt navn?
Jeg forsvarer på ingen måte Larvik-guttens uttalelser.  Jeg mener at hans meninger er av en slik karakter at de rettferdiggjør tildels lang straff.  Et demokrati og forsåvidt sivilisert samfunn som vårt må ha rett til å forsvare seg mot elementer som innenfra demokratiets og samfunnets eget system ønsker å ødelegge det.  Å ha meninger om homofile, eller et samfunn eller journalister er en hver borgers rett.  Det skal ikke være et meningsdiktatur som forlanger at alle skal ha de samme meninger.  Det må være legitimt å ha en mening om f.eks. homofili som går, ikke bare på tvers, men faktisk tvert imot det som er det både politisk og moralsk akseptert.  På samme måte som det må være lov å ha en mening om det å tro eller ikke tro på noe, eller om menneskene egentlig er skapt for monogami og evig troskap.  Vi må ha lov til å diskutere logikken i å nekte noen å lage en tegning av en person som aldri har vært avbildet og som dermed er totalt ukjent rent visuelt for samtlige.
Alt dette må være lov, men å si at fordi du ikke er akkurat som oss så skal du drepes, steines i hjel. Det kan ikke være lov.  Det er ikke hakket bedre enn det som er den vestlige verdens store skamplett og som skjedde i vår verdensdel mot midten av forrige århundre.  Det må være straffbart, men.... og her kommer menet.

Vi som føler avsky mot slike påstander må ikke falle i den avgrunnen endel nå ser ut til å falle i.  Et blindt og uhemmet raseri og en hevntrang der ønskene om død og begravelse for mennesker som er anderledes enn dem selv blir nøyaktig like bestialsk og uhørt som påstanden om steining. Hvor kommer dette hatet fra? Hva skjer med oss mennesker når vi kan sitte bak en PC-skjerm og legge ut om hvor mye vi hater og hva som burde skje med de andre osv.  For nå er det dessverre blitt en kamp mellom dem og oss. Og hvem er de og hvem er vi? Les litt i de debatter som har vært og er i de forskjellige nettaviser og på diverse Facebook-grupper o.l. og se hva som skrives.  Plutselig er vi blitt de hvis vi har ment at det er de som står og har stått for det uhørte, det umenneskelige, det blodige.

Det er på tide at vi går i oss selv og ser hva som skjer.  Med oss mener jeg både vi og de.  Kanskje vi skal slutte å kalle hverandre norskpakistanske eller norsktyrkiske eller norskfranske eller hva det måtte være.  Kanskje, og dette er bare et kanskje.  Kanskje vi hadde kommet hverandre litt nærmere hvis alle, når et statsborgerskap ble utdelt, ble omtalt som norske. NORSKE. Hverken mer eller mindre.  Da hadde det vært litt, bittelitt, vanskeligere å skille mellom vi og de. Kanskje det hadde vært litt lettere å undertrykke hatet og endatil dyrke kjærligheten.  Jeg sier bare kanskje.  Jeg vet ikke. Jeg vet i det hele tatt svært lite.

Jeg beklager kjære lesere at det ikke ble KK sine små underfundige tanker som kom til overflaten i dag, men dette har faktisk både opptatt og opprørt meg såvidt mye i det siste at jeg bare måtte få det ut.

Men, og dette lover jeg høyt og hellig:  KK er ikke begravet, han kommer tilbake. (hvis dere vil ha ham da).

Det kommer mer!

Jeg lover alle (hvor mange kan det egentlig være) mine trofaste lesere at det skal komme med flere små og store tanker og funderinger fra KK sin penn.
Jeg tenker en lang skitur gjennom marka fra Stryken til Sognsvann i morgen vil gi grobunn for mye god filosofering.
VI SNAKKES....................

En god dag i KK's liv!

Noen dager er altid bedre enn andre nå har KK hatt noen fine dager. KK har fått et hyggelig brev, hatt en hyggelig samtale med NAV og fått litt i pengesekken sin.
Da KK gikk i postkassen sin i går hadde postmannen lagt alle de vanlige fargelagte arkene om alt man kan lkjøpe hvis man har penger oppi kassen til KK. KK pleier å kaste alle de fine arkene, men heldigvis tok han dem med sig inn i kjellerhuset sitt.  Da han tittet litt i dem fant han en konvolutt med sitt navn på.
Det var en litt gul konvolutt og nederst stod det "Det Kongelige Slott". Da ble KK veldig overrasket. Han tenkte at dette måtte han bruke tid på, så KK laget en kopp kaffe og så satte han seg i sofaen med brevkniv, konvolutt, god musikk og kaffekopp.  Han tenkte litt på at først har han fått skjermbrev fra 18 folkevalgtmennesker fra det øverste huset i landet han bor i og så får han brev fra selveste kongens slott.  Det var ganske gode tanker.
Hendene til KK skalv litt da han brukte en gammel brevkniv han hadde arvet av broren til mormormennesket hans. Og inne i konvolutten lå et brev hvor det sto at Kronprinsessen takket for et hyggelig brev hun hadde fått og som det gjorde henne glad å lese.  Tenk det, fra selveste Kronprinsessen, eller i hvertfall sekretæren hennes.  Det syntes KK var veldig godt og så husket han at han til jul hadde sendt et julekort til Kronprinsessen der han ba om unskyldning.
Det var nemlig slik at før Kronprinsessen ble Kronprinsesse så hadde hun levet et sånt liv som man liksom ikke skal og så hadde hun vært borti sånne dopmennesker og festemennesker og så hadde hun fått et sønnemenneske uten å være gift. Og det gikk ikke an.  KK var nok en av dem som mente at hun som skulle bliKronprinsesse ikke burde bli det fordi hun sikkert ikke var flink nok, og så kom hun ikke fra noe som på fint heter riktig miljø.  Det var veldig mange som mente det og hun som skulle bli Kronprinsesse måtte lese og høre mye om seg selv som sikkert var både vondt og ekkelt å høre.
Men like før hun skulle gifte seg med Kronprinsen i landet til KK snakket hun med sånne skriveriavisermennesker og fortalte om hva hun hadde gjort før og at hun nok var lei for det men at hun ikke kunne gjøre noe med det.  Alle vet jo at det som har skjedd før kan man ikke viske bort hvis man ikke er Gud eller noe sånt da, og det er det jo ingen mennesker som er.
Etter at hun ble Kronprinsesse synes KK at hun har vært veldig flink og at hun blir flinkere og flinkere til å være Kronprinsesse. Derfor syntes KK at han skulle be om unskyldning for at han hadde vært noe som heter forutinntatt.  Det betyr at han hadde bestemt seg om å ha en mening før han visste nok om det han hadde en mening om.  Og nå sa altså Kronprinsessen at hun syntes det var hyggelig å lese det KK hadde skrevet.  Da og sammen med at 18 folkevalgtmennesker hadde skrevet  til ham følte KK at han var blitt synlig igjen.  Det var veldig godt og KK gråt nok litt av glede den kvelden.
Dagen etter skulle KK til fasthvitfrakkmennesket sitt og han skrev en ny søknad om at KK burde få enten en sånn rehabiliteringspengesekk eller en uføretrygdpengesekk elller en attføringspengesekk.  Det viktigste var ikke egentlig hva sekken het bare KK kunne få nok til å kunne betale husmenneskene og matmenneskene igjen.  Fasthvitfrakkmennesket syntes nok det var rart at noen NAVhoder som ikke visste noe om hvor syk KK egentlig er ikke hører på hvitfrakkmennesket som har gått på hvitfrakkskolen i mange år. Men nå var KK litt glad fordi det hadde skjedd noe annet den dagen som også var bra.
KK hadde nemlig fått en bitteliten pengesekk fra et annet troll som også er en del av det kjempestore STATStrollet.  Det var nok til at maven til KK ikke skulle være så tom, men ikke nok til at husmenneskene fikk det de skulle ha. Allikevel følte KK at noen hadde klappet ham på skulderen og sagt at vi fikser dette vi.
KK var så glad og følte seg så modig og synlig at han gikk til det store NAVhuset og satte seg på venterommet. Etter en stund, som ikke var så lang som tidligere ropte et NAVhode på ham.  Det var et kjempehyggelig NAVhode så KK tenkte at det er ikke et NAVhode men et NAVmenneske. NAVmennesket hørte på hva KK sa om alt han hadde opplevd med NAVtrollet og fastNAVhodet sitt og at han ville ha et nytt fastNAVhode.  Da ropte NAVmennesket på et annet NAVmenneske som var minst like hyggelig og som sa at hun ville hjelpe KK så mye hun kunne menn KK måtte vente litt på venterommet.
KK ventet på venterommet helt til alle NAVhodene og alle menneskene som trengte hjelp var gått sin vei. KK var helt alene da det snille NAVmennesket kom tilbake.  Hun fortalte at hun hadde snakket med et annet NAVsjefmenneske og at KK hadde fått et nytt fastNAVhode som er veldig hyggelig og at det nye fastNAVhodet skulle ringe til både fasthvitfrakkmennesket til KK og KK dagen etterpå og at nå skulle alt løse seg så KK kunn sove godt og ikke finne på sånne dumme ting med sovepastiller og slikt mer.  Det var snille NAVmennesker det.  Da ble det nok en sånn rar følelse i øynene til KK men det kom ikke noen dråper derfra før han var kommet hjem.
Så nå har KK en veldig god kveld.  Han gleder seg til at det nye fastNAVhodet, som KK allerede har bestemt seg for at er et fastNAVmenneske, skal ringe ham i morgen.  Nå tenker KK at han nok helt sikkert skal være der når niesemennesket hans skal gifte seg og når dattermennesket hans trenger ham og når sønnemennesket hans vil snakke med ham.  Alltid vil KK være der.  
Selv om det sikkert blir mange mørke dager fortsatt, sånn er KK sin sykdom, så vet KK at det er noen der ute, eller der oppe som ser ham og alle andre som trenger hjelp fra NAVtrollet.......noen ganger!


Og SNIPP SNAPP SNUTE, nå er kanskje eventyret snart ute.

Hvilken vinterdag!!!!

Hvilken vinterdag vi fikk utdelt i går. Vi fikk utdelt samtlige fire ess i Vår Herres kortstokk på en og samme dag. I tillegg fikk jeg personlig utdelt en liten knekt også.

Spar-ess:
Morgenen opprant med skyfri himmel.  Fra sitt punkt litt lavt på himmelen ga solen oss et flommende løfte om nok en gang å vise hvem av himmellegemene i vårt solsystem som er størst, mektigst og vakrest.  Nok en gang viste Helios at den er grunnlaget for alt liv, både fysisk og psykisk.  Følelsen av å la de første varmende strålene gli over kinnet ditt som en kjærlig moderhånd er uforlignelig.

Ruter-ess:
Temperaturen varslet at skiene ville ha behov for Blå Spesial. Den varslet ski som satt godt i motbakkene opp mot Glåmene og gled flott ned kleivene mot Fyllingen.  Den varslet at de tynne skihanskene ikke ville bli kalde og at  det tykkeste ullundertøyet kunne få hvile i skuffen sin. Den varslet at ryggen ville bli god og svett.

Kløver-ess:
Fargene i Nordmarka inneholdt hele regnbuens spekter og trærne sto snetunge og slikket i seg de livgivende stråler. Fra enkelte heller og hyttetak hang istapper som krystall-lampetter og innimellom løsnet en vanndråpe som gjenspeilet hele naturens katedral og traff sneen under med en lyd som av all verdens orgler i samstemt harmoni.

Hjerter-ess:
Og inne i skogen, mellom trærne danset himmelens engler i diamantkledte, florlette kjoler hver gang et av trærne valgte å kaste av seg vinterdynen.  Enkelte fuglers kvitter var som englenes harper og basuner og selv følte jeg at Vår Herres egen hånd dyttet meg uanstrengt innover, stadig lenger innover i hans aller vakreste bygning.

Og så var det den litt merprosaiske

Spar-knekt:
For en gangs skyld fungerte det kollektive systemet helt som det skulle.  Fra forrige ukes lange og kalde tur, blottet for enhver form for service, var selv Ruter denne gangen i strålende humør. Busser og baner koresponderte, de rød lys og strømbrudd glimret med sitt fravær og førerne hadde hyggelige meldinger til sine passasjerer.

SØNDAG 7. FEBRUAR 2010 VAR BARE PERFEKT!

Tanker om å forsvinne

KK så i går på Fredrik Skavlan på TV. Det er alltid flott å høre på alle menneskene som har så mye fint å si. KK skulle ønske han var like flink som alle de som år komme på besøk til Skavlan.  Tenk å å lov å fortelle om de rare og ikke fullt så rare tankene som finnes i hodene på menneskene.  En har snakket om om hvordan vi gjør verden skitten og en har snakket om hva koner må gjøre med mennene sine om morgenen. En har snakket om hvor fint det er at han ikke lenger besøker dopmenneskene og en har fortalt hvor fint det har vært å skrive bøker.  Det måtte vært moro å fortelle om hvordan det er å ikke bli venner med NAVtrollet. Men det er det sikkert ikke så mange som er interessert i å høre om, og dessuten er ikke KK sånn kjendis og det må man være for å bli invitert på sånne programmer.
Men i går var det en mann som snakket om hvordan det var å forsøke å ikke bli kjendis, eller ikke å bli kjent igjen. En som snakket om at han gjorde et forsøk på å forsvinne som det mennesket han egentlig var men forsøke å leve som et annet menneske. Det er både spennende og skummelt. Spennende fordi det blir liksom litt sånn detektivgreie over det.  Det var noen som skulle se om de kunne finne ham og han skulle forsøke å skjule seg.  Til slutt var det en som fant ham fordi han hadde lest om at han som skulle gjemme seg hadde en sykdom og da måtte han ha spesiell mat som bare ble solgt noen få steder.  Slik fant han frem.
Men egentlig synes KK det er mest skummelt.  For tenk på alt det vi mennesker gjør som andre kan finne ut av.  Vi skriver veldig ofte om oss selvc på den ansiktsboken eller plystregreia. Der kan andre finne ut alt om oss. I dag står det i den rosa avisen som handler om Næringslivet at noen har bedt et sånt forsikringstroll om det samme som KK har bedt NAVtrollet. Men de menneskene hadde lagt bilder av seg selv når de sto på ski i noen fjell og svømte under vannet i noen hav. Det store forsikringstrollet, som forresten ikke er et egentlig troll, fant de bildene og da sa de at når man klarte å gjøre sånne ting så var man ikke helt ufør og da fikk de mindre pengesekk.
KK tenker ikke på om det var riktig eller galt men han tenker på det at det er så lett for alle andre å finne ut noe om oss.  KK tenker det at han forteller jo veldig mange om seg selv når han forteller om alle tankene sine.  Forteller det til mennesker han ikke engang vet hvem er.  Kanskje det er mennesker som ikke er glad i ham og som samler på alt han sier for å bruke det på en måte som KK kan få vondt av etterpå.  Det er litt skummelt.  Det er skummelt å tenke på at alt det KK gjør kan noen finne ut av.  Når KK har litt penger i pengesekken sin så bruker han sånn kort for å dele ut penger til matmenneskene og togmenneskene og husmenneskene og vinmenneskene og alle andre mennesker.  Og når KK bruker det kortet så blir det skrevet ned i noen kjempestore maskiner og der kan bankmenneskene eller politimenneskene eller SEogHØRmenneskene eller SKATThodene eller NAVhodene  eller andre hoder gå og finne ut hvor KK har vært eller hva han har gjort.  Det er litt rart men så tenker KK at han er så liten at det er ingen som gidder å finne ut hva han gjør. 
KK tenker at det kanskje kunne vært fint å være litt større slik at hodene og menneskene hadde syntes det var spennende å vite mer om ham.  Men på den andre siden så er det nok litt godt å ikke være så synlig.  Det er litt som det står i en bok KK har kjøpt som heter: " Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve".  Den handler om mye av det KK tenker, nemlig at han skulle ønske at han kunne slippe alt det vonde og ekle og at han slapp å våkne om morgenen. Men egentlig er ikke slik at han ikke vil våkne, men han har ikke lyst til å våkne til et sånt liv og et sånt menneske som KK er og lever i nå. Det er liksom slik at han kunne ønske at han kunne forsvinne men fortsatt få lov å leve i den verden der han har alle vennemenneskene og familiemenneskene og kveldsmenneskene og alle de andre gode menneskene.  Det er litt rart.  Men man kan nok ikke kjøre nedover på ski uten at det er oppoverbakker også.
Så tenker KK at det er rart at man ikke kan forsvinne men samtidig er det mange mennesker i den store byen KK bor i som bare blir borte.  Det er mennesker som ikke engang prøver å bli borte men det er ingen, absolutt ingen som prøver å finne ut hva de har gjort eller hva de gjør.  Noen er så forsvunnet at de ikke blir funnet før mange dager og uker etter at de er døde selv om de har dødd og ligger i sengen sin hjemme i leilighetshuset sitt.  Det synes KK er nesten enda mer skummelt. 
KK tenker at kanskje det hadde vært fint at sånne elektroniske spor som de kaller dem kunne sjekkes ofte for å forsøke å finne alle de menneskene som blir borte men gjerne vil at noen finner dem.  Men KK skjønner jo at da blir det sånn 1984 og det er ikke bra. Hvordan det bør være vet ikke KK men han tenker ihvertfall at det burde mange mennesker både tenke på og snakke om.  KK trenker at det er mange i den store byen sin som vet om noen som de ikke har sett på lenge men som de ikke bryr seg om å besøke.  Det er leit.
Det som også er leit er at når de som liksom er på toppen i det landet KK bor i snakker om slike ting så er det sånne professorer og advokater og politikere og andre sånne mennesker som brukker mange fine ord om hva LOVtrollet og DATATILSYNtrollet sier de får lov til å gjøre og hva sosiologmennesker og psykologimennesker sier er godt for andre mennesker og hva som ikke er.  KK synes at det ofte mangler sånne helt vanlige mennesker som kanskje tenker litt anderledes enn det som står i de bøkene som alle toppene har lest. For det er veldig mye de samme bøkene alle har lest og derfor mener de ofte det samme, de bare sier det på forskjellige måter for at det skal høres ut som om de ikke mener det samme. Kanskje KK eller andre småmennesker kunne ha noe lurt å si.  
KK vet ikke, men han vet at det ikke burde være noen som blir syke helt alene eller som dør helt alene.  Men hvordan det bør rettes opp vet ikke KK. Så klok er han ikke.

Om å "forsvinne" fra samfunnet

Har nettopp sittet og sett på Skavlan.  Spennende samtale med en amerikaner som forsøkte å "forsvinne" ved å skape seg ny identitet osv.  Klarte det en kort stund.   Dette var absolutt noe Kurt-Kåre syntes det var verdt å tenke litt tanker om.  Han må bare tenke seg gjennom natten, så kommer det litt rundt det i morgen.

Kan man slutte å tenke????

KK har mange ganger tenkt på det å ikke tenke.  Han har lurt på om det er mulig å la være å tenke tanker enten de er glade eller leie. KK tenker nemlig at det er nettopp det å tenke som gjør at han er menneske.  Egentlig var det vel en mann fra et land som lager masse god rødvin, som det i landet til KK bare er vinmenneskene som har lov å selge ( men det er en digresjon), som først sa akkurat det. Cogito ergo sum sa den mannen og han het Rene Descartes. Den setningen er er skrevet på et språk som ingen snakker mer men som alle som tenker at de er litt flinkere enn andre bruker for å vise hvor flinke de er.  På språket til KK betur den setningen: Jeg tenker altså er jeg, menneske altså. Noen andre mener at den bare betyr : Jeg er tenkende, men KK synes den første meningen er finere. KK tenker ofte på at det er en veldig viktig setning. Den er liksom blitt et bevis på det å være menneske.  
En musikkgruppe som KK er veldig glad i og som var litt populær for nesten 40 år siden hadde en sang om det.  Den gruppen het Moody Blues og de sang: I think. I think I am....Of course you are my bright little star Det er en setning KK er veldig glad i. KK er glad i den sangen både fordi det er en veldig fin melodi å høre på når han går tur om kvelden og fordi sangen sier noe til KK som han ikke kan bestemme helt hva ert men som veldig ofte gir gode tanker.
En annen som var veldig glad i det Descartes sa var en dame som ikke kunne høre og ikke se og snakke. Tenk det da, ikke kunne gjøre noe annet med hodet sitt enn å tenke. Da kan man i hvertfall ikke la være å tenke.  Den damen het Helen Keller og hun sa at akkurat dden setningen gjorde at hun skjønte at hun var menneske. Fordi den sa til henne at ingen av hennes handicap var en viktig del av det at hun levde fordi handicapene ikke påvirket at hun kunne tenke, og da var hun jo menneske. Det synes KK er flott. At noen kan klare å tenke positive tanker selvom de kanskje kunne ha god grunn til å tenke leie tanker.
KK skulle ønske at han kunne tenke litt flere positive tanker.  Mange mennesker sier at KK ikke skal tenke så mye. Det tenker KK ofte på. At han ikke skal tenke så mye, men da tenker han jo mye på at han ikke skal tenke så mye og da blir det jo mange tanker allikevel.  Da tenker KK at det ikke er noe rart at han kanskje blir sett på som litt sånn gæern.  For når KK tenker tanker om ikke å tenke så tenker han på ingenting og KK lurer veldig på hva ingenting er.
For eksempel lurer KK fælt på at noen sier at det før det de kaller det store panget ikke var noenting men fordi alt det som ikke var noe krasjet sammen så ble det masse.  Og da tenker han: Hvis det ikke er noe så kan det vel ikke kræsje og hvis det ikke er noe så er det jo ikke tid heller og da var det ingenting før smellet men hvis det ikke var noen tid heller så kunne det jo ikke være noe som het før.  Slik tenker KK og da blir det mange rare nye tanker og da klarer han ikke å tenke ingenting.
Det er ikke noe rart at noen synes at KK tenker mye rart.  Kanskje de vil at han skal tenke mindre fordi de ikke skjønner hva han tenker.
Det beste KK vet er når noen vil være med å snakke om sånne rare tanker.  Når han sitter med noen og snakker sånn kan han sitte hele natten og da kan kanskje samtalen starte med hvor fort en blyant beveger seg til hvordan dt salathode blir et salathode. Etterpå kalrer han ikke å finne ut hvordan samtalen har forandret seg, men han synes det er ganske morsomt at det å snakke er å si det man tenker høyt og når andre sier høyt det de tenker så får KK nye tanker og sånn kan det fortsette.
Slike tanker synes KK er bra men de leie tankene skulle han gjerne sluppet. Det rare er at når en lei tanke er kommet i hodet hans så stopper den alltid og begynner på ny igjen fra der den staretet. Slik kan det være hele dagen og det er slitsomt. Mye mer slitsomt enn å prøve å tenke for eksempel hvordan han synes NAVtrollet burde vært. Men dessverre er det ingen av de som bestemmer hvordan NAVtrollet skal oppføre seg som vil høre på KK. Men så er jo KK litt gæern og da sier alle at nå må du slutte å tulle.
Sånn er livet tenker KK og så tenker han litt mer på andre ting.
Men å slutte å tenke???? Nei, det tror ikke KK skjer før han slutter å leve men da tenker KK at kanskje tankene fortsetter ut forbi der det er noe og ut til der det ikke er noe. Men da er jo KK der så da er det noe.  
Nei, nå må KK prøve å roe seg og prøve å sove.
Ha en drømmeløs natt (dere som klarer) og vær klare til å tenke nytt i morgen.

Beklager....

...ikke noen blogg i dag. KK er sliten og orker ikke så mye.
Det verste er at han sliter med depresjon (dystymi) og da er ikke negative tilbakemeldinger fra det offentlige det som gir mest styrke.
Håper jeg er sterkere i morgen.

Nå trenger de seg på igjen,de tunge tankene....

I dag er KK trist. KK våknet veldig tidlig i dag.Han våknet lenge før solen og fuglene. Hvis KK hadde bodd på en bondegård hadde det tilogmed vært før hanen og det er veldig tidlig. Da KK våknet kjente han at det var sånn vondt i maven som det er når de leie tankene i hodet blir veldig mange og veldig sterke. Det kjente KK i dag og da ble det enda vondere i maven og de leie tankene fikk enda mørkere farge. 
Den siste uken har fargen på tankene ikke vært så veldig mørk og det har vært fint for KK. Han har til og med klart å tenke fremover, sånn tenke på hva han skulle gjøre i morgen eller dagen etter i morgen eller nesten enda lenger enn det. Men da KK våknet i dag hadde det vært et viskelær i hodet hans og visket bort alle tankene om i morgen og dagen etter i morgen,  Nå var det bare igjen tanker som varte til kanten av dyneputemadrassvennen sin og ikke lenger enn det. Nå var det bare tanker om NAVtrollet og alle hodene til NAVtrollet som ikke syntes at KK trengte noen hjelp. Og så var det tanker om at den rehabiliteringspengesekken KK fikk sist snart var tom og at husmenneket hans ikke fikk fylt sin pengesekk og at nå kunne han snart ikke putte noe i sekken til matmenneskene heller. Det synes KK er leit og da blir det tungt i maven til KK.
KK har tenkt at han skal ringe til fastNAVhodet sitt og være sint på det, men det tror ikke KK vil være lurt for da blir sikkert fastNAVhodet enda mindre glad i KK og da vil det ihvertfall ikke hjelpe. Dessuten er ikke KK sånn som klarer å bli sint på andre fordi KK tenker at andre sikkert ikke vil være slemme og ekle egentlig. De bare må være det fordi NAVtrollet eller LOVtrollet eller et av alle de andre trollene i landet til KK har sagt at det er slik alle hodene skal være.  Eller at hodene ikke skjønner at de gjør noe som andre synes er vondt så det er ikke med vilje at hodene er slemme.  KK tenker at kanskje det er han som har feil fordi han synes at NAVtrollet burde hjelpe ham.  Kanskje det er KK sin feil fordi han ikke tar seg sammen eller slutter å tenke leie tanker eller bare er hos dressmenneskene selv om det gjør vondt i maven og alle de leie tankene blir enda flere når han er der.  
KK husker at mammamennesket hans sa at han skulle bite tennene sammen men nå er KK så sliten i munnen fordi han har bitt tennene sammen i så mange år at nå greier han ikke engang å klapre med tennene. 
KK er ganske sliten i dag.  Han er nok litt sliten fordi han ikke sover så mye om nettene, Det er fordi hvitfrakkmenneket i det hyggelige huset har sagt at han ikke bør spise sånne sovepastiller hver dag for det er nesten som det dopmenneskene gjør og da kan det bli slik med KK at han må ta flere og flere for å sove og tilslutt så kan ikke KK klare noenting uten å spise slike pastiller. Og det sier hvitfrakkmennesket er å ruse seg og det vil ikke KK,  Derfor spiser han nesten ikke slike sovepastiller mer og ikke drikker han noe annet enn vann og melk og slikt. Ihvertfall ikke noe han må til vinmenneskene for å kjøpe.  KK tenker nemlig at det er sånn som kan gjøre at han blir litt trist og ikke tenker seg om og så kan han kanskje komme til å gjøre det dumme som skjedde for noen uker siden om igjen. Og det har ikke KK lyst til .
En annen grunn til at KK er sliten er at han ikke har vært ærlig de siste ukene. Det å ikke være ærlig er å ikke si ting sånn som de egentlig er og det er veldig slitsomt.  KK har sagt at han har det bra når andre menneker har spurt ham hvordan han har det og det har han jo ikke. Han har det ikke bra men han har liksom ikke lyst til at alle skal høre hvordan det er inne i ham for da synes de sikkert at han bare er sånn sippedukke og sånn som bare vil slippe å være hos dressmenneskene fordi han ikke gidder og heller vil at andre skal gi ham pengesekker så KK bare kan ligge å dra seg.  Det er veldig slitsomt å være sånn. Altså sånn at han ikke sier hvordan det egentlig er inne i hodet og maven.  Han skulle ønske at de andre kunne se det på ham.
Se det utenpå ham. Men KK er slik at alle vennemenneskene og familiemenneskene og kveldsmennekene og ikkekjennerhammenneskene synes han ser veldig frisk ut.  For KK har ikke noen bandasjer og så sitter han ikke i rullestol eller må gå med stokk.  Og i ansiktet ser han ikke ut som om han har vært på et sted i byen sin som de kaller Plata og ikke ser han ut som om han egentlig burde vært på et spesielt rom med mange remmer på det hyggelige huset. KK ser ganske vanlig ut.  Han ser ut som alle andre. Alle de andre som går til dressmenneskene sine hver dag. KK tenker at han skulle ønske han kunne klare det han også,
I dag skal KK gå tur med et av familiemenneskene sine. Det er et niesemenneske som snart skal gite seg med kjærstemennesket sitt og derfor er hun veldig glad.  Da tenker KK at han må forsøke å ha litt glade tanker i hodet sitt for at ikke niesemennesket skal bli lei seg. Men det er ikke så lett. For KK vet ikke hvordan han skal kunne klare å være her helt til den dagen da niesemennesket og kjærstemennesket hennes skal gifte seg,  Hvordan skal han kunne klare det når ikke NAVhodet vil være venner med ham.  Det lurer KK fælt på og da blir tankene veldig leie.
KKer sliten nå og veldig lei.

Skitur, tanker og kollektiv transport!

KK var på en lang deilig skitur i går.  Litt seriøst kan hans opplevelser forkortes slik:

Vår Herre hadde forsynt trærne med en myk, tykk vinterdyne. 

Solen var i en stille kamp med seg selv om den skulle dykke ned i tåka eller vise seg mot blå bakgrunn.  

Løypene var naturens egen aorta som førte meg innom skogens hjerte og sjel 

og temperaturen førte minnene tilbake til barndommens roser i kinnene og neglesprett på fingrene.

 

Men i løpet av turen var det mange tanker som trykket på:

I går var KK på skitur inn i en skog som ligger utenor den byen han bor i.  Skogen kalles Nordmarka og blir passet veldig godt på av noe som heter markagrensen.  Men det er en ganske snill grense alle får lov å krysse den bare ikke gravemaskiner og snekkere og asfaltmaskiner.  Ja, hvis de ikke eies av han som egentlig eier Nordmarka da.  Og han er jo veldig snill som lar alle få gå inn i hagen sin. For det er jo nesten som en hagen hans bare at det ikke er så mye gress der bare masse skog. Det er veldig fint i den skogen og KK trives kjempegodt å være der. Da kan han være alene med tankene sine, og det var litt godt i går for da kunne han tenke litt nye ting og ikke bare de dumme tankene om NAVtrollet og pengesekker og slikt.

Men han som  eier Nordmarkaskogen han har kjempestore pengesekker. Det har han fordi han fikk dem av pappaen sin som ikk dem av pappaen sin og sån har det vært med mange pappaer bakover i tiden. Nordmarkaskogeieren har et litt rart navn, et navn som høres litt ut som om det kommer fra et annet land enn det landet KK er fra, men han er så etnisklandsmann som det heter.  Det betyr at han er fra det landet KK er fra og ikke sånn innflytterlandsmann. Men veldig mange av de som blir kalt innflytterlandsmenn er egentlig fra det landet KK er fra fordi de er født der og mange av pappaene og mammaene er født der.  Også har de noe som heter landettilKKstatsborgerskap. Men allikevel så blir de kallt landettlKKmenneskelandetdekomframenneske. Det synes KK er ganske teit for da blir de jo aldri det som på fint heter integrert. Det betyr at de bor i landet til KK og er akkurat som alle andre som bor i landet til KK bare at de kanskje har litt brunere hud eller litt større nese eller litt mer krøllete hår enn andre som bor i landet til KK. Men det beste advokatvennmennesket til KK har veldig krøllete hår selv om mammaene og pappaene hans har bodd i KKlandet i hundretusen år. KK synes alt dette er rart men det er vel slik det skal være selv om KK tror flere hadde vært venner hvis ikke alle skulle si at alle andre er anderledes enn dem selv.  Tenk så fint det hadde været om alle var venner slik KK har lyst til å være venner med NAVtrollet. Men men...

På turen inn over i skogen så KK noe som han synes var rart. Da KK var liten så gikk han ofte inn i den skogen med mammaen og pappaen sin.  De gikk inn til en hytte som pappaen til KK eide sanmen med vennemenneskene sine.  Det var veldig koselig.  Det var mange sånne familier som gikk sammen og så spiste de matpakke og drakk sjokolade av termosflasker.  Ofte var det også et damemenneske og et mannemenneske som gikk sammen. De gikk og pratet og hygget seg. De var sikkert kjærstemennesker eller ekteparmennesker eller noe slikt. Og bare noen få ganger kom det noen som gikk helt alene. Det var helst mannemennesker og de ble kallt markatravermennesker. Slik var det før, men nå er det helt omvendt. 

Det er ikke så mange mammapappabarnmennesker som går inn i skogen. Men det er kanskje ikke så rart for det er så mange fine spill på pc-ene som barna har hjemme og der kan de sitte i stuen sin og gå på ski.  Det er fint for da blir de ikke kalde og så slipper mammamennesket og pappamennesket å mase på at de må gå fortere. Veldig smart egentlig. Det KK synes er rarest er at nå går nesten ingen sammen inn i nordmarkaskogen. Ingen damemennesker og mannemennesker som går sammen.  De aller fleste går alene og de aller fleste har veldig dårlig tid.  Kanskje de er redde for noe inne i skogen tenker KK. Kanskje de tror at det er troll som vil komme og ta dem. Da blir KK glad for at han ikke er så redd for troll lenger for han slåss jo med troll nesten hver dag. Og så har de hadettraveltmenneskene nesten ikke noen steder å ha matpakker eller termoser.  Da blir de nok snart sultne og da er det ikke så lett å gå fort. 

Etter at KK hadde gått ganske lenge kom han til et sted som heter Kikutstua.  Det er veldig populært og der var det mange mennesker. Men alle, ihvertfall veldig mange, sto utenfor i kø. Det var nesten sånn kø som det var utenfor et hotell i byen til KK da sjefen over et stort land var på besøk for noen uker siden.  Bare nesten da, men det var ihvertfall mange mennesker som sto utenfor Kikut. Da skjønte KK hvorfor de ikke hadde noen steder å ha matpakkene og termossene sine.  De brukte pengesekkene sine og byttet til seg mat og kaffe fra serveringsstedmenneskene.  Det var smart, men litt dum togså for de ble veldig kalde mens de sto og ventet. Da syntes KK det var fint at han kunne sette seg ned på en benk utenfor og bli litt varm av den varmrødsaftpåtermaos og den matpakken han hadde med.  Og da han var ferdig med å spise og bli litt varm var det mange av de som kom samtidig med KK som fortsatt sto i kø. Da syntes KK at han hadde vært kjempesmart

KK så litt mer på alle menneskene og da oppdaget han en ting til som han syntes var rart.  Det var jo noen som gikk sammen sånn to og to eller tre og tre, men da var det nesten alltid to eller tre damemennesker som gikk sammen eller to eller tre mannemennesker som gikk sammen. KK lurte på hvorfor det var så få sånn mannogkonemennesker som gikk sammen. For alle de som gikk alene kunne jo ikke være sånne skillsmissemennesker som KK er og alle de som gikk to og to kunne jo ikke være sånne kjæresteravsammekjønnmennesker.  Noen av dem kunne kanskje være det men ikke alle. For da var det jo nesten ingen giftmennesker eller kjæresteravforskjelligkjønnmennesker igjen, og da ville det jo ikke bli noen flere barn eller i hvertfall ikke så mange og da ville det om noen år bli få voksenmennesker og så ville det bli enda færre barn.  Nei, det kunne ikke være slik.  KK tenkte at det skyldtes nok at de som var giftmennesker snakket så mye med konemennesket eller mannemennesket hjemme at de ikke orket å snakke med det inne i skogen også. Men det er jo litt dumt da for det å dele det man opplever er jo veldig fint.  KK lærte engang at delt sorg er halv sorg, delt glede er dobbelt glede.  Kanskje det ville bli færre skillsmissemennesker hvis man ble flinkere til å dele.  Men kanskje man ikke ville bli så veldig flink til å gå veldig fort og til å fortelle kollegamenneskene sine hvor langt man hadde gått hvis man gjorde det.

For KK har funnet ut at de som løper fort på ski og ikke har så mye i ryggsekkene sine er mer opptatt av hvor langt de har gått og hvor kort tid de har brukt på å gå så langt enn å være lenge ute i naturen og se på trærne og skisporene og skyene.  Men alle har forskjellige behov og det er jo det som er fint.

Det var ganske kaldt i går da KK var ute og gikk så han gledet seg til å komme til trikken for å ta den ned til byen og så ta bussen hjem til kjellerhuset sitt, ta en dusj og så dra på middag til ekskonemennesket sitt.   Det gledet han seg veldig til for da kunne han bli varm på trikken og på bussen og i dusjen.  Men da KK kom til trikken så gikk det lenge og lenger enn lenge uten at noen trikk kom.  Der KK skulle ta trikken fra var det noe de kallte ensporsdrift fordi de holdt på å reparere noe.  Det betyr at det bare var en perrong som var brukt enten man skulle oppover eller nedover.  KK sto derfor, sammen med alle andre mennesker, på en perrong og ventet på trikken som skulle nedover. Men da den kom kjørte den til den andre perrongen og der var det jo ingen mennesker.  KK løp alt han kunne men trikkesjåførmennesket hadde ikke tid til å vente så han kjørte tter å ha stoppet litt. Men da det ikke var noen på den perrongen så tenkte han vel at det var bare å kjøre så han kjørte uten å vente på at de som sto på den riktige siden hadde kommet over.  Da ble det veldig lenge å vente til neste trikk kom, og siden KK var litt våt og i ferd med å bli svett så fant han ut at det var bedre å gå nedover til neste stasjon for å holde varmen.  Men KK kom ganske langt ned før en ny trikk kom og da var KK blitt så kald at hadde neglesprett.  Neglesprett er vondt det.

Tilslutt kom KK helt ned til byen med trikken og så måtte han vente i mange minutter før bussen hans kom og da var KK så kald at han ikke kjente neglespretten lenger.  Det var litt godt. Og så var det kjempevondt å komme i dusjen med det varmevannet. For da var det liksom tærne og fingerne og nesetippen smeltet.  Men heldigvis ble det bra etterhvert og KK kom til ekskonemennesket og fikk en veldig veldig god middag.

Da ble KK enig med seg selv:
DETTE HAR VÆRT EN FIN DAG!