1

24. februar 2010

Sliten nå.......

Hverken KK eller jeg orker å skrive noe på en stund nå. Den siste opplevelsen med NAV på mandag tok all energi fra oss selv om den er blitt tatt tak i av sseriøse NAV-aktører i ettertid og så absolutt har et komikkens skær over seg.

Torsdag for 1,5 uke siden fikk jeg ny saksbehandler i NAV etter en smule misnøye med den forrige.( les blogg 10.feb). Veldig bra. Den nye ringte meg mandag 15. feb og fortalte alt hun skulle gjøre.
Lykkelig og ved godt mot ringte jeg henne opp mandag 22. feb bare for å få høre at hun var gått ut i barsekpermisjon 15.februar. Ja, dere leste riktig: Barselpersimsjon 15. februar. Det må ha vært et raskt påkommende svangerskap i og med at jeg fikk henne tildelt 10. feb og snakket med henne om det som skulle skje videre de nærmeste ukene den 15 februar.

Usynlig er bare fornavnet på det jeg følte meg som.

Men det er vel slik vi skal behandles.

Vi snakkes kanskje om en stund.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Stå på Frithjof! Gå med hodet hevet, og se fremover. Sikkert ikke lett (vet ikke om jeg ville klart det - men du kan tydeligvis klare det), men man kan ikke forandre det man spiste til frokost, og dermed har man kanskje ikke noen andre valg enn å stå på selv om det kan se surt ut. Husk på alle de comeback'ene verden har sett fra noen som har ligget nede. Pushwagner, Keith Richards, Liverpool FC, Johnny Cash, Bob Dylan, Chad Gerlach, Marit Bjørgen, Lasse Gustavson...for å nevne noen...

Se fremover, fyll dagene med noe produktivt (definer dette selv i innhold og overfor hvem, men vil for all del oppfordre til gjøre det). Du virker veldig flink til å nyte det flotte rundt deg. Fortsett med det, men ta det til et nytt nivå. Finn ut hva du kan bidra med på et eller annet plan, til deg selv eller andre, helst uten betaling slik at det ikke tar form som en jobb, men en glede. En hverdag som utelukkende dreier seg om en kamp mot NAV vil jeg tro er deprimerende på alle og enhver - uansett hva utgangspunktet er.

Dette er ikke ment som en formaning (av typen du selv refererer til i et tidligere blogg-innlegg), men en oppfordring til noe mer i hverdagen. Du viser jo gjennom disse innleggene at du har noe unikt i din glede over alt det fine du har rundt deg, og kan formulere deg på en måte som tyder på over gjennomsnittlig evne til å observere hva som foregår rundt deg, nyte det som er tilgjengelig, kommentere samfunnet fra ditt ståsted, og glede deg over det som betyr noe for deg. Det er nok mange som misunner deg det.

Anonym sa...

Den historien er jo helt utrolig! Er det mulig??!!??

Man kan jo lure hvordan slike personer sitter på den siden av saksbehandlingen...

Det er en hårfin forskjell på å ikke fortelle hele sannheten og å lyve. Men når noen forteller deg at de skal ta tak i noe, samtidig som de vet de ikke har forutsetning for å faktisk ta tak i annet enn sin egen barselpermisjon, da er det vel ikke en forskjell lenger. Det faller solid i kategorien av blank løgn.

Frithjof W. Kallevig sa...

Tusen takk for gode kommentarer.
Til den første så kan jeg bare si at jeg allerede har søkt om å få bli vert i åpen domkirke natt til lørdag. Dette ikke fordi jeg er spesielt kristen men fordi jeg tror det er behov for et stille rom for menneker å krype inn i av og til. Kanskje jeg kan være til nytte og glede for noen i tillegg. Det hadde ikke gjort noe.

Og til den andre. Jeg er enig me deg deg i at grensen mellom å lyve og å fortie sannheten er hårfin. I dette tilfellet håper jeg at det skyldes tankeløshet.

Til dere begge.
Jeg kommer nok opp igjen om det ikke blir så voldsomt som Bjørgen og Pushwagner & co. Nok en gang TAKK.

/sp sa...

KJære deg! Heng på NAV som en klegg - dette svangerskapspermisjonsmenneske har kanskje allerede laget en handlingsplan ? Gi ikke opp! Du klarer dette Frithjo - og si alltid til deg selv - dette SKAL jeg klare! :-) Klem