Nå----om å kjøpe sex!

Først, før noen av dere får anledning eller tid til å kaste dere over meg og hyle og skrike om prostitusjonens tragiske baksider og trafficking og rusproblemer osv.  Det er ikke det denne artikkelen handler om, eller i det minste ikke hadde intensjoner om å handle om.  Når det gjelder de ovennevnte elementer, kanskje spesielt trafficking så er jeg den første, nei, ikke den første, Ottar er nok raskest, men ihvertfall den andre eller tredje til å mislike og mene at det burde bekjempes med nær sagt alle midler.
Dessuten;: Jeg har aldri, gjentar ALDRI (hører du det Tove) kjøpt sex og jeg håper jeg heller aldri kommer i den situasjon at det blir et aktuelt tema.  Bare så det også er sagt.

Det jeg har lyst til å skrive litt om er denne loven om kjøp av sex, om noen relativt basale behov hos de fleste og enkelte menneskers manglende kommunikative evner.

Følger dere meg? La meg starte i en ende, ofte greit å starte der istedet for på midten og så dele seg for å nå begge endene skjønt det siste er av og til det raskeste.  Eksempelvis tror jeg en lunte brenner fortere opp hvis du tenner den midt på enn hvis du starter i den ene enden,  Men skal du male et gjerde er det nok rakest å starte i den ene, eller den andre, enden.  Da slipper du å ta spannet ditt og gå forbi den nymalte halvdelen for å begynne på den umalte halvdelen.  Hvis dere ikke er to da!

Sorry, sporet litt av. 

Tilbake til den ene enden. Den basale. enden.  Jeg er født med, og det er ingen hemmelighet, et visst utseende rent fysisk. Altså en atributt som jeg, så vidt meg vites, deler med ca halvparten av jordens befolkning så vel som den andre halvparten av jordens befolkninger født med noen andre såvel ut- som innvoksende atributter.
Disse forskjellige attributene er via en relativt gammel del av evolusjonen og den tidlige, jeg mener urtidlige, videreutvikliling av celledeling tildelt visse egenskaper som igjen styres av et av de mest basale (grunnleggende) behov eller drifter vi som levende vesener har.  Jeg snakker naturligvis om forplantning. Bondevik og Høybråten; dere er faktisk et resultat av denne driften, og dere har den selv også.  Ja, til og med paven har den og i den senere tid har vi tydelig sett at den er like sterk hos de katolske klerikale som hos vanlig dødelige legfolk. Alle har den, alle dyr, fugler, fisker osv.  Hvalene svømmer halve jorda rundt for å "få seg".  Det er drifter det!
Dog er jeg enig i at vi skiller oss noe fra de fleste andre dyr i at vi kan ha driftene og lystene uavhengig av forplantning.  Men det er det faktisk mange pattedyr som har også. Bikkja som rir på leggen din f.eks. Altså tror jeg vi kan være enige om at dette er et grunnleggende behov som kan dekkes uten at man i prinsippet har noen kunskaper i temaet.  Jeg gikk hvertfall ikke på samleieskole men jeg har fått to barn så det der tror jeg ligger instinktivt i meg.
Noe jeg derimot måtte lære meg, og som jeg måtte ha en medfødt evne til for å få laget disse to barna (+ de andre gangene det ikke ble barn da) er kommunikasjon.  Jeg måtte lære meg å kommunisere med det annet kjønn på en slik måte at jeg ble attraktiv og slik at en noe tettere omgangsform kunne begynnes.
De aller fleste mennesker i verden er utstyrt med denne kommunative evnen, Det ser vi i at jordens befolkningen vokser, men det finnes noen som mangler denne evnen.
Det finnes mennesker som ikke klarer å ta kontakt med andre på en måte som kan føre til .....eh .... uf.... ok da .......seksuelt samvær. Du kan se dem på de aller fleste litt småbrune puber.  de sitter eller vandrer rundt med sitt ene glass øl eller vin.  De er alene og de snakker ikke med noen.  De klarer det ikke og de tør ikke.  Dette gjelder både kvinner og menn, selv om kvinner nok i større grad blir oppvartet av menn som tør enn omvendt. De går der.  Alle vet hva de er på jakt etter men ingen tilbyr seg.  Man tilbyr seg til den som er attraktiv og i attraktivitet ligger kommunikasjon.
Så går der der da.  Med sine glass og sine stadig tristere og ensligere blikk før de rusler hjem, i ensomhet med uforrettet sak og et stadig stigende savn. Den driften og det behovet som evolusjonen, eller Gud drtsom det er skapelsen som styrer livet ditt, har nok en gang blitt stoppet.  Han (jeg velger han fordi det er slik vi ser det oftest) har enda en gang blitt nektet sin, etter min mening, menenskerett.
Og jeg mener ikke at han er stoppet av noen av kvinnene på pubene eller på gatene eller hvor det måtte være.  Nei, han er stanset av lovgiverne, politikerne, moralistene i dette landet.
Før kunne han gå noen kvartaler bort, nærme seg et menneske som skjønte hva han ville og som overtok kommunikasjonen for ham.  Hun spurte og fortalte hvordan, hvor og hvor og hvor mye.  Han trengte bare å si ja eller nei.  Sammen, eller litt hver for seg kunne de rusle bort til f.eks. Rådhushospitset som lå der Oro ligger i dag, betale en liten sum i resepsjonen få med et laken og forsvinne.  Han fikk tilfredsstillet sitt behov, hun fikk sine penger og alle var i prinsippet fornøyde.
Dette kan han ikke lenger.  Han har ikke lov til å kjøpe, eller rettere sagt betale for sex. Men hvis han hadde kjøpt et måltid til henne, og en flaske vin på en restaurant og de hadde gått hjem til en av dem, vært der 30 minutter og så gått hver til sitt hadde det vært greit.
Resultatet hadde vært det samme.  Hun hadde fått dekket sitt matbeghov og han sitt sexbehov. What is the big difference.
Jada, jeg vet hva mange av dere skal si: De var tvunget av halliker, og pengene gikk til dop, og det var nedverdigende osv.  Men hvem er det som har gjort det nedvedigende da?  Er det dem, eller er det deg og meg som gjennom tusener av år har sett ned på de som har måttet søke sin lykke på den ene eller den andre siden av sexsalgsdisken?
Jeg mener naturligvis at vi skal gjøre alt vi kan for å hindre overgrep og traficking og tvang og bakmenn og dop og alt det.  Viskal gjøre alt som står i vår makt for å rydde opp i det, men det står ikke i vår makt å stoppe drifter, basale behov, menneskeretter.
Så, kjære leser, pris deg lykkelig over at du slipper å gå hjem hver kveld og ta frem en sliten latexfigur av et eller annet slag, eller at de fingerne du gjerne ville tatt på et annet menneske med igjen må brukes på deg selv.  Pris deg lykkelig over at du har et menneske hos deg, eller at du har evnen til åsnakke med andre.  Pris deg lykkelig over at det ikke er blitt forbudt å betale for mat......mat er også et basalt behov.

Onkels tale til brudeparet!

øøJeg har vært så heldig å få være med på å gifte bort en vakker niese. Bryllup tri heile dagar til ende. Og som onkel fikke jeg holde tale.

Ubeskjeden som jeg er har jeg lyst til å dele den med flere, og legger den herved ut på bloggen min. Håper den faller i smak!


Kjære Ingrid, Kjære Nils
Kjære Niese, Kjære nye Nevø.
Gamle onkler slipper å holde tale om barndommen deres, eller ungdommen eller andre private ting. Vi, og ikke minst jeg fordi jeg har papir på at jeg er gæern, har lov til å tale om nesten det jeg vil.

VART DERE SKRÆMT NO?

Slapp av, så gæern er jeg dog ikke.
Jeg vil, forbausende nok, snakke om Ekteskapet, snakke om Kjærligheten, snakke om det å leve sammen.
Ekteskapet er bygget på kjærlighet, det er, i hvertfall i vår del av verden, nærmest en selvfølge. Men hva er kjærlighet?
I følge the Beatles:

Love is all, love is you.

Vakkert, romantisk, kravløst og nesten selvutslettende. Men kjærligheten er så mye mer.
Kjærligheten er omsorg, empati, samvittighet, frihet, glede, smil, latter , samhold og lojalitet.


Omsorg, empati, samvittighet.
Kjærlighet er det dere gjør sammen fordi dere er dere to. Ikke fordi andre sier at det er slik det skal være eller fordi det er vanlig norm og kutyme. Men fordi det kjennes godt. Fordi dere har lyst til å gjøre det sammen.
Fordi han er den du vil klatre Mount Everest for.
Fordi hun er den du vil utforske Marianergropen med.

Hva er det de har sunget alle sammen; Tina Turner, Celine Dion, Eric Burdon, Annie Lennox, Neil Diammond, Deep Purple?

Do I love you my of my? River deep, mountain high!

Fordi det er nettopp dette mennesket du vil senke deg ned i den dypeste avgrunn for å hente opp igjen. Det er dette mennesket du vil skal krype inn til deg og du vil krype inn til fordi han sier:

Eg ser at du har det vondt…….eg vil grine med deg.


Frihet
Kjærlighet er frihet.
For det å være to er også å ha frihet.
Frihet sammen. Og frihet hver for dere.
Frihet til å si: hva ønsker DU? Hva vil DU? Men også frihet til å si: JEG ønsker! JEG vil!
Frihet til å si et høyt og utvunget JA, og Frihet til å si NEI på akkurat samme måte.
Frihet til å være sammen med andre, frihet til å være dere to og frihet til å være helt alene.
Frihet til å slå ut vingene uten å treffe et bur, frihet til, som lerkene, å juble høgt i sky.
Dengamle blueskjempen John Mayall sier det kanskje best:

You gotta free me, cause I can’t give the best unless I got room to move.

Frihet til se med egne øyne og se gjennom den andres.
Frihet til å leve sammen, uten lenker, uten tvang.
Av egen vilje, med felles håp og felles drømmer.


Glede, smil.
Kjærlighet er gleden over at det var dette ene, akkurat dette ene mennesket blant de milliarder av mennesker på jorden som ville ha akkurat deg.
Det er gleden over å høre den andre si JA i kirken i dag.
Det er den barnslige gleden over å løpe barføtt sammen i gresset eller å bli truffet av sneball som nettopp hun kastet.
Det er gleden over å høre at den andre har hatt en god dag.
Det er gleden over å kunne le sammen og gråte sammen.
Det er gleden over å dele en dårlig film eller en strålende opera.
Det er gleden over å høre latteren hans rulle mot deg fordi han ler med deg og ikke av deg.
Det er gleden av å nyte stillheten og av å se at smilet hennes kommer helt inne fra hjertet.
Men bestem dere for å dyrke gleden, den kommer ikke av seg selv.

Abraham Lincoln sa det slik:

Most folks are about as happy as they make up their minds to be.

Samhold, lojalitet.
Kjærlighet er å holde sammen på grunn av…og på tross av.
Kjærligheten er den som gjør at mennesker holder sammen, at søstre forblir søstre, at brødre forblir brødre, at familier hele livet forblir familier selv om avstandene skulle bli store og noe slukne.
Det samholdet og den lojalitet kjærligheten består av er langt mer enn begjær, forelskelse og materielle goder.
Det er grunnmuren, fundamentet, basisen i ethvert forhold. Uten den kan intet byggverk bygges, ingen ting kan vokse, intet gro.

Kjærligheten er alt, og den er ingenting.

Den bare er.

Love is all around.

Så kjære Ingrid og Nils.
Carpe Amore. Grip kjærligheten, hold fast ved den, dyrk den med omsorg, frihet, glede og samhold.

Og ta Justin Haywards ord med dere:

>When the white eagle of the north is flying overhead
The browns, reds and golds of autumn lie in the gutter, dead.
Remember then, that summer birds with wings of fire flying
Came to witness springs new hope, born of leaves decaying.
Just as new life will come from death, love will come at leisure.
Love of love, love of life and giving without measure.
Gives in return a wonderous yearn of a promise almost seen.


¬Live hand-in-hand and together we’ll stand on the threshold of a dream.

Skål!

Fjellinjen!!!!!!!!!!!!!!!!

­I Oslo, og for øvrig flere andre steder i landet har vi fått bommer.  Det vil si, bommer er det ikke lenger, men noen hemmelige små kameraer som henger høyt over kjørebanen og tar bilder. Fint system.  Laget for at vi skal få finansiert veier vi kan kjøre bilene våre på. Altså de som har bil kan kjøre på veiene og de må betale.  Slik er det i hvert fall meningen, trodde jeg.

Nå skal jeg fortelle en liten historie.  Kanskje den blir litt lang men dere som pleier å lese på bloggen min er jo vant til en viss lengde så det går nok.  Jeg lurte forresten en stund på om jeg skulle la KK fortelle den, men nå har heldigvis KK fått roet seg litt ned og da har jeg ikke lyst til å hisse ham opp igjen.  For denne historien kan gjøre ham sint.  Jeg får ta den selv.

De fleste av dere som leser denne vet at jeg er skilt, og til informasjon så flyttet vi fra hverandre januar 2008 og ble skilt januar 2009.  Vi, som for øvrig fortsatt er veldig gode venner, flyttet hver til vårt.  Hun til Høvik og jeg til Vettakollen og senere Bygdøy. Da vi gikk fra hverandre eide hun en bil, la os kalle den BMW bare for identifikasjonens skyld. Det var en 2006 modell kjøpt på tampen av 2006.  X-konen solgte så BMW til Bilia 9.november 2009 som igjen solgte den til en eller annen kar på Toten eller noe i den retning.  I 2005 inngikk jeg, på en Mercedes, som også sto i X-konens navn, en abonnementsavtale med Fjellinjen.  Denne ble overført til BMW men ble aldri videreført økonomsk.  Vi kjørte så lite over grensen at det ikke var noe poeng.  Det ble betalt kontant hver gang slik man kunne i de gode gamle dager.

OK. Der har dere bakgrunnen, nå kommer historien.

I går, var jeg hos X-konen.  Vi kaller henne Tove vi.  Mange av dere vet jo hvem hun er allikevel så det er ingen hemmelighet.

Altså. I går var jeg hos Tove og der lå det, hold dere fast, to regninger fra Fjellinjen på mitt navn, adressert til Toves adresse, hvor jeg altså aldri har bodd, på bil BMW, som jeg altså aldri har eid, for passering i Totenområdet, der jeg ikke har vært på flere år, i perioden januar til april 2010, altså 2 til 6 måneder etter at bilen var solgt.

Dette kan ha to forklaringer.  Enten er jeg, som jeg antydet i forrige blogg, blitt så schizofren at jeg ikke vet at mitt alter ego har kjøpt BMW, skiftet navn, bosatt seg hos Tove, kjørt rundt på Toten.  Spørsmålet blir jo litt hvor jeg har fått pengene fra og hvorfor Tove ikke har sagt at jeg egentlig bor der de gangene jeg i mitt nåværende ego har vært på besøk hos henne.  Eller det kan, hvilket jo er utenkelig, være en feil fra Fjellinjens side.

For bare å toppe historien så ble alle regninger fra Fjellinjen frem til hun solgte BMW sendt til henne i hennes navn og på hennes adresse. I følge Fjellinjen har altså hun, dvs Tove, tatt inn losjerende,  dvs meg, etter 9.november 2009.  Men da lurer jeg på hvor Lillan, til info datter, har bodd for i den leiligheten er det bare to soverom og på det ene bor Tove …. alene og på det andre bor Lillan….alene.

Dette skulle jo være lett å rydde opp i, tenkte jeg, men så er jeg bare en naiv bondegutt fra landet.  I det minste i flg. Fjellinjen for de påstår jo at jeg bor på Toten under et annet navn.  Jeg, Altså Frithjof, ikke Totenegoet, dro i dag ned til Fjellinjen.  De svarer jo ikke på telefonen så jeg tenkte at det var greit å stille opp.  Som tenkt så gjort.  Litt venting i ekspedisjon og så min tur. Medbringende fakturaer og kontrakter for Toves salg og Totens kjøp av BMW stilte jeg mitt blide kontrafei opp foran en dame, ung jente, bak skranken.  Situasjonen ble forklart og avsluttet med et vennlig spørsmål om å ordne opp i dette.

”Vel, vi kan skrive en klage og så må vi sjekke dette med adressen og dette med kjøp og salg og dessuten så er jo ikke bomavtalen sagt opp. Dette må en saksbehandler ta seg av.”Ja vel sa jeg og spurte pent om jeg ikke kunne fåp snakke med saksbehandleren. ”Det er meg det” svarte det unge ansiktet.  Men så fint sa jeg for da kan du jo avgjøre dette med en gang.  ”Nei, det kan jeg ikke for dette må en sjef se på.” Men da får vi snakke med sjefen din med en gang da foreslo jeg.  Så er vi ferdig med det. ”Nei, det går ikke hun er på lederkurs.”  Nei vel, men kanskje en annen ansvarlig da? ” Nei, de er på lederkurs de også.” Så det er altså ingen ansvarlige her på huset nå?  ” Nei, alle er på lederkurs til fredag. Men vi skal skrive en klage og så får vi se hva som skjer.”

Og hun skriver:

1. Kunden hevder å ikke ha eid bilen.
2. Kunden hevder å aldri ha bodd på adressen.

Vent litt, jeg hevder ikke, jeg sier.  ”Ja, men det kan jo ikke vi vite.  Det må vi undersøke.” Så de trodde altså ikke på meg, på vedlagte kontrakter.  De kunne ikke si hvor lang tid det ville ta, 3-4 uker minst og regningene ville ikke bli slettet, bare frosset inntil videre. 

Kjære leser.  Moralen i denne historien er følgende. 

1. Ha alltid med vognkort på bilen du eier i lommen.
2. Ha alltid kontrakter for kjøp og salg av biler du har eid de siste 10 år i lommen.
3. Ha alltid skillsmissepapirene dine med deg i lommen
4. Ha alltid med utskrift fra Folkeregisteret over hvor du har bodd de siste 10 år i lommen.
5. Ha alltid med deg en legeerklæring på at du er eventuelt ikke er schizofren i lommen.
6. Ta alltid minst to Valium før du går inn på Fjellinjens ekspedisjon.
7. Smør deg med tålmodighet.

PS.  Det var ganske godt å la raseriet få utløp for engangs skyld. Og for en gangs skyld følte jeg ikke hverken medlidenhet eller omtanke for den som fikk skyllebøtten.  Ifølge terapeuten min skal det være sunt av og til.. Nå er jeg kjernesunn.

Å kjøpe sex!

Hvilken dag det var i går.  En fantastisk dag med opplevelser jeg skal leve lenge på. Følelser, fysisk kontakt, avslapping, vakre syn, varme, ømhet, nærhet........
Uff, ja, altså, dette blir feil.  Teksten på dette kåseri ble vist feil i forholdt til begynnelsen av kåseriet.  Avklaring på sin plass.
Jeg hadde altså tenkt å skrive om det å kjøpe sex. Skrev overskriften, men så fikk jeg behov for å gå en tur i kveldsolen for å få mer inspirasjon.  Kom hjem, satte meg og skrev, men uten å tenke sammenheng. Det er altså ikke slik dere kan bli villedet til å tro at det va. Dessuten har dere skitten fantasi.

Børja om från børjan:

Igår var en dag jeg vil leve lenge på.
For det aller første; skrivelysten har kommet tilbake.  Gleden av og behovet for å sette tanker på papiret, å omformidle bilder til tekst, lykken ved å se bokstaver bli enstaka ord som sammen skaper tekst og så formidler bilder.  Det forunderlige å se drømmene bli tilgjengelige og å oppdage hvor fattig språket er i forhold til fargenes og formenes uendelige kombinasjon ute i naturen. Dette er godt. Så får det være at farmasøytisk industri fortsatt må bruke kroppen min som mellomlager Så får det være at kommersiell næringsindustri ikke kan benytte en kreativ hjerne fordi den ikke er stabil nok for denne virvlende og jagende verden. Så får det være at jeg vet at disse nydelige dager skal erstattes av dårlige. 
Gårsdagens opplevelser skal jeg gjemme, et sted skal de lagres.
I løpet av en dag, en liten dag, møtte jeg en gammel engelsk setter, nesten en kopi av min Trixie som jeg mistet for akkurat 2 år siden, sammen med en 11 uker ny utgave av rasen som i pur ung glede ikke fikk nok av kos og prat. 
Jeg kjente solen varme kroppen enda bedre enn noen stråleovn i kjelleren kan klare. Solens stråler gikk helt inn og jeg lot dem treffe hele, ja hele, meg. (Vi har slike steder der det mulig her ute på Bygdø). De gled rundt meg, overalt og inn.  Jeg er sikker på at selv lever og nyre fikk en teint av solbrenthet i går.
Jeg kjente behovet for å gå inn i den kunstige solen, ikke for å lure andre med falsk brunhet, men for å gi huden et enda bedre grunnlag for å ta imot de myke hendene Helios strekker ut til oss.
Jeg kjente behovet for å gå en kvelds/natt-tur i Kongeskogen, i Kongens egen skog,  Kjenne lukten av trær og blomster som stille lukket seg inn for å ta vare på bienes mat til neste dag. Høre lyden av fugler som vaglet seg på grener klare for å hvile etter en intens dag på jakt etter partner eller grener til rede eller mat til allerede klekkede unger.
Jeg kjente behvet for å høre Justin Hayward lese "The Dream" om og om igjen på min iPod.
Og forbi kongsgården, forbi de grønnkledte, ikke de Gyntske men de kongelige vakter,  langs selve bondegården kommer de, brune, brune og hvite, sorte, sorte og hvite i små spretne kåte sprang løpende mot meg og rømme fra meg. Trygge bak gjerde turde de tilslutt å komme helt frem. Årets kull med kongelige kalver. Noen ville klappes, noen ville bruke fingrene mine som jur, noer vil vise hvor barske de var og ville stange og noen ville vise hvo høyt de kunne hoppe.  Der stod jeg, et drøyt stenkast fra hovedstadens sentrum og kjente lukten av kalver, kjente den ru tungen suge på mine fingre som var de en tåtesmokk, kjente den strie men allikevel deilige pelsen til et dyr som bare er til for å glede oss.  Enten som melkeprodusent eller som kjøttprodusent eller som i går bare gledeprodusent.
Og mens jeg står der kommer stille forbi selve sjefen. Kongen selv med sin dronning i en stor bil etterfulgt av sivile politibiler glir de inn gjennom porten der hans grønnkledte står i giv akt og passer på at Jimmy Jump ikke får lov å forstyrre denne trygge opplevelsen.  Royalist eller ikke, det var et snev av noe varig, noe som ikke endrer seg i denne urolige og kranglevorne verden.  Det kjentes godt, så godt at veien, etter å ha ønsket både kongelige og kalver en god og fredlig natt, ble lagt inn over jordene igjen. Og der, der satt kveldens siste glede.
På en stolpe 2 meter fra meg, en lodden skikkelse på toppen.  Det meste av den var ubevegelig, men den runde kulen helt øverst syntes å rotere fritt rundt sin egen akse.  En ugle.  Hva slags ugle vet jeg ikke og ikke er det viktig heller, men den satt der. Så på meg, jeg så på den og vår tause dialog utvekslet flere tanker og ideer enn det finnes i samtlige leksikon.  Vi så på hverandre fra hver vår side av evolusjonsteorien og lurte på hvem som har rett; kreasjonistene eller evolusjonistene. Vi heller vel mot Darwin, men er ikke større enn at vi er villig til å gi Gud æren for å ha sparket det hele i gang, vært den første som fant på å tilføre en celle næring så den skulle få krefter til å dele seg i to. Kanskje det var da sneballen begynte å rulle. Angrer han i dag? Nei, jeg tror ikke det.  Kanskje han tenker at han skulle involvert seg litt mer enkelte ganger, men angrer? Nei det tror jeg ikke og det trodde ikke uglen heller.  På hver vår side og med hver vår bakgrunn og fremtid tok vi farvel.  Den foldet ut sin store lodne vinger og uten en lyd forsvant den mellom trærne. Helt stille, men allikevel hadde den fyllt meg med tanker jeg ikke har kjent på lenge, lenge.  Kanskje var det en engel? 
Din fantasi Frithjof er din egen.  Det er din rett å eventuelt tro det og det er ingens rett å benekte det.
Hvilken dag, hvilke opplevelser, hvilke inntrykk.
Inn i leiligheten, skru på PC. Kaste seg over tastaturet for å skrive om det jeg hadde planlagt.  Det å kjøpe sex.
Men det ble feil.  Å kjøpe sex, eller i det hele tatt å snakke om sex, langt mindre kjøp av det, etter en slik dag som hadde fyllt meg med lykke mer enn hundre samleier vil kunne, som gitt meg en større utløsning enn tusen konkubiner i samspill kunne klart, som hadde gitt kroppen, hele kroppen, mer avslapping enn noen person, selgende eller givende, hadde vært i stand til om de forsøkte inni hele Guds store evighet.

Dagen i går var dagen i går. Den kommer ikke tilbake og jeg vil suge på den en liten stund til.  Kanskje jeg klarer å konsentrere meg om mitt egentlige tema i morgen.  Que sera sera.

Markedsundersøkelse!

Jeg har tenkt å lage en markedsundersøkelse.  En undersøkelse som forteller hvem, når og hvorfor alle mine lesere leser nettopp min blogg.
Bakgrunnen er at jeg tenkte jeg skulle bruke undersøkelsen til å få noen til å sponse bloggen min.  Jeg har lest om unge jenter som tjener tusenvis av kroner på sine blogger, og da tenker jeg at det skal jeg forsøke.  Men jeg må ha lesertall som liksom bekrefter den enorme leserskaren jeg har og ikke minst hvor kjøpoesterk den er.  Dessuten har jeg tenkt å ikke skrive under på noen Redaktørplakat eller hva det nå heter.  Tekstreklame eller productplacement er helt ok.  Mulig noen vil kalle det prostitusjon, men hvem er jeg til å kritisere den ene eller andre form for moral eller umoral.
Ergo: Her er markedsundersøkelsen.

1. Hva er ditt kjønn? A: Mann   B: Kvinne
Ikke at det betyr så mye, men hvis jeg f.eks. tenker jeg skal forsøke å bli sponset av Armani som med sine usedvanlig lekre dresser, øvrigge herrekær og assorier gir enhver mann, uansett kropsfasong og utseende, en tiltrekningskraft på nivå med George Clooney.(tro ikke at dette er smisking på noen som helst måte).  Tenk da hvis jeg når jeg får vite at tre av dere er menn kan fortelle at hele 75% av mine lesere er nettopp det kjønnet de retter seg mot.  Ikke mange massemedier med en så spisset leserkrets. Her snakker vi hundretusener av kroner i måneden i reklameeffekt noe som burde resultere i store, jaja litt ihverfall, penger i sponsormidler.  Eller kanskje en dress eller en underbukse eller kanskje et klistremerke.

2. Hva er din alder? A: under 30.  B: mellom 30 og 50  C:over 50.
Her har jeg planlagt fremtiden min.  Jeg ser for meg at jeg etterhvert vil trenge hjelpemidler for et Enklere Liv.  Jeg mener midler som gjør det lettere å ta på sokker når ryggen er stiv eller store tall på telefonen når synet ikke lenger er som det var.  Hvis nå 4 av dere er over 50 så kan jeg gå til kjeden Et Enklere Liv å fortelle om 100% treffsikkerhet.  Hva ville være mer naturlig enn at de vil gi....eller kanskje ikke.  Ok. La oss håpe at de ikke kaster meg ut.

3a. Hva er din inntekt? A: Over 1.000.000 i året. B: Vil helst ikke si
3b. Planlegger du å kjøpe bil i løpet av neste måned?  A: Ja  B: Vil helst ikke si
Hvis A:   A1: Planlegger du å bruke over 1.000.000 på ny bil  .A2: Kunne du ønske at du kunne bruke over 1.000.000 på ny bil

Jeg trenger en ny bil skjønner dere, og så er jeg veldig betatt av en som heter noe slikt som S 320 og som har noe som kan minne om et antiatomvåpenmerke på panseret.  Det er sannsynligvis det ypperste av luksus og gir sjåføren en maksimal glede av å kjøre samt et uttrykk av vellykkethet som vil bidra til å gjøre din virksomhet enda bedre. (Lurer på om Mercedes trenger en ny tekstforfatter)
Men tenk dere det da.  Når dere har svart på spm 3a og 3b Kan jeg gå til Mercedes og si at 100% av mine lesere tjener mer enn 1.000.000 i året, eller mener at det er en privatsak. (Alle vet jo vi kan sjekke inntektene på nettet så de som svarer B har ikke vært ærlige i selvangivelsen og vi kan derfor med sikkerhet gå ut fra at de tjener mye mer enn 1.000.000). Dessuten kan vi si at 100% av dere planlegger, men synes det er litt flaut å innrømme, å bruke mer enn den samme millionen på ny bil i løpet av nærmeste måned.

Logikken blir altså at mine 4 lesere planlegger å kjøpe biler for minst 4 mill i løpet av neste måned. Hvilken bilforhandler ville ikke gitt bort ganske mye for å få dratt i havn en slik deal? 

Hvilken fremtid jeg går i møte.  Nå skal dere snart få se årets ungkar på Aker Brygge. Armanidress, støttestrømper og Mercedes.  Hva mer kan dere ønske dere kjære enslige unge damer der ute.

På den annnen side kan det jo tenkes at både bilforhandleren og Armani og rullatorselgeren vil kaste meg på hodet ut.  Det er vel egentlig det mest realistiske.  Kanskje jeg skulle ta turen innom et reklamebyrå og be om hjelp.  De kan få aksjer i bloggen min som betaling.  Leste nettopp om et byrå som gjorde det for en klient og tjente 50 mill på det.  Hvor mye kan de ikke da tjene på min side?

Du har ikke noe tro på dette du heller nei?  Tenkte meg det.  Er vel kanskje enig med deg, menå få Esso til å sponse luft i dekkene på sykkelen min, det skal jeg ihvertfall klare.

Ikke gi opp Frithjof.

Hvem der?

Lenge siden, veldig lenge siden. Faktisk 68 dager.  Men allikevel ser jeg at det har vært noen innom hver eneste dag.  Ikke mange riktignok, men noen.  Fra 5-6 og ned til 2-3. Men dere har vært innom.  Jeg lurer på hvem dere er.  Kanskje har Datalagringsdirektivet noe for seg.
Nei, jeg tror ikke det. Ikke til mitt bruk i hvertfall.  Men lure gjør jeg.  Lurer som sagt på hvem dere er og så lurer jeg på hva dere ønsker å finne, hva dere søker når dere titter innom.
Er det bare en vane eller er det  for å se om det er litt nytt om KK?

Kanhende det er du en som sliter like mye som meg og som har funnet en form for sjelefrende i å lese. Lese om kamp mot vindmøller, kamp mot indre demoner, kamp for å gjøre mer enn bare eksistens.
  Kanhende er du en som nyter av å se at noen har det verre enn deg.  Det er deg vel unt. Vi trenger alle å føle oss litt ovenpå til tider.
er du meg.  Kanhende at de besøkende er meg selv som stikker innom for å se om noen har stukket innom men som så ikke husker at jeg har stukket innom.  I såfall blir jo dette til meg selv. Om så er:

Kjære Frithjof!
Lenge siden vi snakket sammen nå, men det er ikke så lenge siden vi tenkte sammen.

Nei, det blir dumt.  Det brevet kan jeg like gjerne sende nevroelektronisk mellom den tenkende og den oppfattende del av hjernen. Teksten blir bedre, dypere og ikke minst mer poetisk på den måten.

Jeg satser på at minst en av dere har et annet personnummer enn mitt, altså er et annet individ enn jeg.  Forutsatt at jeg ikke har blitt så schizofren at jeg har skaffet meg en ny identite og et nytt ID-nummer.  Det ser jo for tiden ut som det kan være ganske enkelt.

Men hvordan har du det for tiden da Frithjof?

Å, så du lurte på det. Hva vil du vite?  Ryggen er ikke så verst, låret er fortsatt litt stivt etter en kraftig strekk på ski i begynnelsen av måneden.  Den fingeren jeg trodde jeg forstuet i november er fortsatt litt stiv og vond. Den har sannsynligvis vært brukket, men nå er den grodd av seg selv, men kanskje ikke helt etter boka. Mave og spiserør er, som følge av Achalasien (slå det opp så finner du ut av hva det er), fortsatt ubehagelig men heldigvis ikke i nærheten av hvordan det var før operasjonen.  Tenk, det er over 2 år siden allerede.  Tiden går.

Tiden går ja.  I disse dager er det nøyaktig 2 år siden to store mennesker gikk på hver sin side av meg og en gikk foran og tok meg med inn bak en låst dør fordi det var "best slik".
2 år siden jeg klarte å jobbe og 2 år siden jeg hadde bestemt meg for hvordan, hvor og når.
Rart å tenke tilbake på.

Mye har skjedd på den tiden.  Ja, ikke for meg akkurat men for mennesker rundt meg. Følger litt med på det som skjer, men forsøker å lukke det ute også. Egen utilstrekkelighet eller egne tap blir så tydelige. Bedre å lukke seg inne.  Ta noen "Tasegsammendager" ute, vise at man er noe til kar, at man kjemper og slåss, at man forsøker å ikke ligge andre til last. Så kan man nyte flere "væresegselvdager" i kjelleren sin uten åbli sett.
Vinteren er forøvrig bedre sånn.  Det å sitte inne i vintermørket og vinterkulda er på en måte mer akseptert enn i vår- og sommersolen. "Ut med deg","Nyt solen", "Det er sundt", "Kan ikke sitte inne nå".
Jeg har forresten funnet en måte å lure andre til å tro at jeg er mye ute.  "Så godt du ser ut.  Brun og fin. Du er vel mye i solen." Javisst er jeg i solen.  Det er solstudio rett borte i gaten.  En tur inn sent på kvelden når ingen ser meg, 10 min et par ganger i uken og vips har man tilbragt dagevis på turer i skogen.  Loggen på PC-en sier nok noe annet, men hvem skal sjekke den?

Det var dette Datalagringsdirektivet da, men jeg er neppe så interessant, hverken som person eller kasus. Dessuten surfer jeg vel ikke på så mye ulovlig og Storberget har jo forsikret oss om at det er for å ta kriminelle han vil implementere direktivet.  Med mindre det er kriminelt å lure andre til å tro at det er ekte og ikke kunstig sol jeg er ute i da.  Kanskje ikke den groveste kriminalitet, ihvertfall ikke sammenlignet med visse andre ting.

Livet er, da mener jeg mitt liv altså det livet jeg lever eller skal vi si eksisterer, merkelig. Jeg satte meg ned for en tid siden og forsøkte å se over hva jeg har hatt men ikke har lenger.  Og da mener jeg både av verdslig og av annen karakter.  Og så forsøkte jeg å se hva jeg har men ikke hadde før av samme komponenter.  To kolonner, til høyre "Har hatt men ikke mer", til venstre "Har men ikke hatt".  Og jeg som trodde meningen med regnskaper var at de skulle balansere.  Bodil Bedøklærerinne for 40 år siden fikk tydeligvis ikke lært meg alt jeg trengte for å føre en T-konto.

Men jeg har da noe nå som jeg ikke hadde før.  Jeg har medisiner.  Ikke for det, noen av medisinene har jeg hatt i godt og vel 10 år.  Riktignok har merket endret seg litt, men intensjonen er den samme. Og så har jeg fått noen nye. De fungerer nesten som en T-konto.
Om morgenen står jeg opp og tar noen slik at jeg skal klare å komme gjennom dagene i en form for våkenhet for så om kvelden å ta noen for å komme gjennom natten i en form for søvn.  Interessant.  dette er nøye balansert.  Tar jeg for mye av den ene må jeg ta mer av den andre, men tar jeg for lite av den ene må jeg ta enda mer av den andre. 

Rart.  Av og til lurer jeg på hva som er nok og hva som er for mye.  Og så lurer jeg på hva som er altformye, hva som er farligmye og hva som er virkelig krisemye.
Ikke at jeg har tenkt å teste det ut, ikke akkurat nå i det minste, men nærmest sånn lure på. Litt slik som jeg som barn lurte på om tungen virkelig satte seg fast på metallgjerdet når det var kaldt.  Da lurte jeg en stundd, og så måtte det testes.  De fleste av dere vet vel at den gamle teorien om at tungen setter seeg fast stemmer.  Jeg lærte det også.  Noen ting skal læres.

Men denne undringen rundt formye børvel ikke testes. Her får jeg vel stole på fagmenneskenes påstander. Skjønt av og til er jo akkurat fagmenneskenes påstander det som skal til for å vite hvor mye man trenger.  Der og da kan jeg sitte å lure og undre meg på om det de sier stemmer.  Hva blir den største skammen? At det var nok og at omverdenen sitter igjen med et inntrykk av en som feiget ut eller at det var for lite og at alle skal se på meg som en som forsøkte å feige ut og ikke klarte det engang. Og så går det over.  Som regel går det over.  Foreløpig har det gått over.

Ellers så koser jeg meg endel.  Jeg har 3,6 m2 jeg råkoser meg i.  Riktignok skal det reduseres til 2,8 m2 men allikevel mer enn nok for meg. Her kan jeg være i flere døgn.  Helt alene.  Det er fredlig og givende. Kanskje jeg skulle bruke de 0,8m2 jeg sparer inn til å sette inn vask, kaffetrakter og do.  Da kunne jeg tilbringe ikke bare dager, men uker her.  Men slik skal jeg ikke tenke. For det første er det ikke noe vannrør i umiddelbar nærhet og for det andre er ikke leiligheten min og det er ikke sikkert eier vil sette særlig pris på den slags dramatiske endringer av bomiljøet. Men morsom tanke.

Ellers da Frithjof.  Hvordan er det ellers? 

Joda, på det pekuniære området har det heldigvis blitt litt stabilt.  I hvertfall frem til 30.6.  Da må jeg vel begynne å sloss igjen.  Ser for meg noen nye svære vindmøller.  "Angrip bolde ridder, denne dragen skal nedkjempes og jomfruen skal slippes fri!"

Mentalt er jeg vel stabilt ustabil med stadig sviktende fantasi og skrivetrang. 

Og så har jeg fått, les kjøpt, ny PC. Kjøpt en bitteliten.  Fin, fungerende og så tar den mindre plass i en relativt liten leilighet.  Tastaturet er kanskje ikke helt dimensjonert for store mannehender, men det venner jeg meg sikkert til.  Du ser det sikkert også på antall skrivefeil.

Ja, det var det.  68 dager siden min lille bønn. Den har vel ikke nådd helt frem enda, men jeg håper den har fått en liten plass i køen.

Skal forsøke å ikke bruke 68 nye dager, men hvem vet noe om fremtiden?  Ikke jeg...ikke jeg.