Å kjøpe sex!

Hvilken dag det var i går.  En fantastisk dag med opplevelser jeg skal leve lenge på. Følelser, fysisk kontakt, avslapping, vakre syn, varme, ømhet, nærhet........
Uff, ja, altså, dette blir feil.  Teksten på dette kåseri ble vist feil i forholdt til begynnelsen av kåseriet.  Avklaring på sin plass.
Jeg hadde altså tenkt å skrive om det å kjøpe sex. Skrev overskriften, men så fikk jeg behov for å gå en tur i kveldsolen for å få mer inspirasjon.  Kom hjem, satte meg og skrev, men uten å tenke sammenheng. Det er altså ikke slik dere kan bli villedet til å tro at det va. Dessuten har dere skitten fantasi.

Børja om från børjan:

Igår var en dag jeg vil leve lenge på.
For det aller første; skrivelysten har kommet tilbake.  Gleden av og behovet for å sette tanker på papiret, å omformidle bilder til tekst, lykken ved å se bokstaver bli enstaka ord som sammen skaper tekst og så formidler bilder.  Det forunderlige å se drømmene bli tilgjengelige og å oppdage hvor fattig språket er i forhold til fargenes og formenes uendelige kombinasjon ute i naturen. Dette er godt. Så får det være at farmasøytisk industri fortsatt må bruke kroppen min som mellomlager Så får det være at kommersiell næringsindustri ikke kan benytte en kreativ hjerne fordi den ikke er stabil nok for denne virvlende og jagende verden. Så får det være at jeg vet at disse nydelige dager skal erstattes av dårlige. 
Gårsdagens opplevelser skal jeg gjemme, et sted skal de lagres.
I løpet av en dag, en liten dag, møtte jeg en gammel engelsk setter, nesten en kopi av min Trixie som jeg mistet for akkurat 2 år siden, sammen med en 11 uker ny utgave av rasen som i pur ung glede ikke fikk nok av kos og prat. 
Jeg kjente solen varme kroppen enda bedre enn noen stråleovn i kjelleren kan klare. Solens stråler gikk helt inn og jeg lot dem treffe hele, ja hele, meg. (Vi har slike steder der det mulig her ute på Bygdø). De gled rundt meg, overalt og inn.  Jeg er sikker på at selv lever og nyre fikk en teint av solbrenthet i går.
Jeg kjente behovet for å gå inn i den kunstige solen, ikke for å lure andre med falsk brunhet, men for å gi huden et enda bedre grunnlag for å ta imot de myke hendene Helios strekker ut til oss.
Jeg kjente behovet for å gå en kvelds/natt-tur i Kongeskogen, i Kongens egen skog,  Kjenne lukten av trær og blomster som stille lukket seg inn for å ta vare på bienes mat til neste dag. Høre lyden av fugler som vaglet seg på grener klare for å hvile etter en intens dag på jakt etter partner eller grener til rede eller mat til allerede klekkede unger.
Jeg kjente behvet for å høre Justin Hayward lese "The Dream" om og om igjen på min iPod.
Og forbi kongsgården, forbi de grønnkledte, ikke de Gyntske men de kongelige vakter,  langs selve bondegården kommer de, brune, brune og hvite, sorte, sorte og hvite i små spretne kåte sprang løpende mot meg og rømme fra meg. Trygge bak gjerde turde de tilslutt å komme helt frem. Årets kull med kongelige kalver. Noen ville klappes, noen ville bruke fingrene mine som jur, noer vil vise hvor barske de var og ville stange og noen ville vise hvo høyt de kunne hoppe.  Der stod jeg, et drøyt stenkast fra hovedstadens sentrum og kjente lukten av kalver, kjente den ru tungen suge på mine fingre som var de en tåtesmokk, kjente den strie men allikevel deilige pelsen til et dyr som bare er til for å glede oss.  Enten som melkeprodusent eller som kjøttprodusent eller som i går bare gledeprodusent.
Og mens jeg står der kommer stille forbi selve sjefen. Kongen selv med sin dronning i en stor bil etterfulgt av sivile politibiler glir de inn gjennom porten der hans grønnkledte står i giv akt og passer på at Jimmy Jump ikke får lov å forstyrre denne trygge opplevelsen.  Royalist eller ikke, det var et snev av noe varig, noe som ikke endrer seg i denne urolige og kranglevorne verden.  Det kjentes godt, så godt at veien, etter å ha ønsket både kongelige og kalver en god og fredlig natt, ble lagt inn over jordene igjen. Og der, der satt kveldens siste glede.
På en stolpe 2 meter fra meg, en lodden skikkelse på toppen.  Det meste av den var ubevegelig, men den runde kulen helt øverst syntes å rotere fritt rundt sin egen akse.  En ugle.  Hva slags ugle vet jeg ikke og ikke er det viktig heller, men den satt der. Så på meg, jeg så på den og vår tause dialog utvekslet flere tanker og ideer enn det finnes i samtlige leksikon.  Vi så på hverandre fra hver vår side av evolusjonsteorien og lurte på hvem som har rett; kreasjonistene eller evolusjonistene. Vi heller vel mot Darwin, men er ikke større enn at vi er villig til å gi Gud æren for å ha sparket det hele i gang, vært den første som fant på å tilføre en celle næring så den skulle få krefter til å dele seg i to. Kanskje det var da sneballen begynte å rulle. Angrer han i dag? Nei, jeg tror ikke det.  Kanskje han tenker at han skulle involvert seg litt mer enkelte ganger, men angrer? Nei det tror jeg ikke og det trodde ikke uglen heller.  På hver vår side og med hver vår bakgrunn og fremtid tok vi farvel.  Den foldet ut sin store lodne vinger og uten en lyd forsvant den mellom trærne. Helt stille, men allikevel hadde den fyllt meg med tanker jeg ikke har kjent på lenge, lenge.  Kanskje var det en engel? 
Din fantasi Frithjof er din egen.  Det er din rett å eventuelt tro det og det er ingens rett å benekte det.
Hvilken dag, hvilke opplevelser, hvilke inntrykk.
Inn i leiligheten, skru på PC. Kaste seg over tastaturet for å skrive om det jeg hadde planlagt.  Det å kjøpe sex.
Men det ble feil.  Å kjøpe sex, eller i det hele tatt å snakke om sex, langt mindre kjøp av det, etter en slik dag som hadde fyllt meg med lykke mer enn hundre samleier vil kunne, som gitt meg en større utløsning enn tusen konkubiner i samspill kunne klart, som hadde gitt kroppen, hele kroppen, mer avslapping enn noen person, selgende eller givende, hadde vært i stand til om de forsøkte inni hele Guds store evighet.

Dagen i går var dagen i går. Den kommer ikke tilbake og jeg vil suge på den en liten stund til.  Kanskje jeg klarer å konsentrere meg om mitt egentlige tema i morgen.  Que sera sera.