Min optimisme i går har nok fått en liten knekk.
Resultater fra gårsdagens søknader:
0
men jeg får bare fortsette å prøve.
24. november 2010
23. november 2010
Så lettvint er det altså!
Etter drøyt to år med behandling og samtaler var dagen kommet. Den dagen jeg visste ville komme men ikke turde å se i hvitøyet. Det offentlige behandlingstilbud er over, en siste samtale one2one og så er det ut i verden. Alene.
Ja, ikke alene i den forstand at jeg ikke har mennesker rundt meg, men alene med det jeg er blitt terrapert for. Alene med tristesse og mørke stunder. For, selv om jeg ikke lenger får noe hjelp fra det offentlige helsevesen på dette område så er jeg nok ikke frisk. Litt bedre enn for 2 år siden kanskje, men neppe den leende, smilende og jublende mannen jeg gjerne skulle vært.
Vel. Helt alene gikk jeg ikke ut fra dagens gravøl. Noen gode råd fikk jeg med. To faktisk. To råd som ville gjøre livet mye lettere og bedre. Velmente råd, og fra en ekspert på området. Verdt å ta vare på og forsøke å gjennomføre. Så det var bare å komme seg hjem, sette seg ned for å planlegge.
Her er rådene:
1. Finn en kvinne (her ble ordene kvinne eller venn brukt. De som kjenner meg vet hvor jeg står i så henseende bare så det er sagt.) du kan få et forhold til og som du blir betydningsfull for.
2. Finn en jobb der du kan levere på dine premisser og der du kan bety noe for andre mennesker og samfunnet.
Ja........................det var jo enkelt. Klart jeg kan det. Jeg mener med den bakgrunnen jeg har som skilt, relativt lite bemidlet, uføretrygdsøkende, 58 år, ustabil med hensyn til hvilke dager jeg klarer å stå opp og nedstemt med depresive tendenser.
WOW. Her renner det over av fordeler for både forslag 1 og 2.
Men det er bare å prøve.
Råd 1.
Til alle kvinner der ute som kunne tenke seg en som er betydningsfull for dem.
Her er han. En mann i sin beste alder med et hode svevende rimelig høyt over bakken. Midtveis opp til hodet er nok sixpacken erstattet av en beerbag. Ellers er jeg ganske lett å holde ren, spiser for det meste pent opp maten min og pusser tennene morgen og kveld.
Glad i naturen, øm og følsom og ikke redd for hverken hunder eller katter. Hester er det litt verre med.
Og så leser jeg. Det vil si jeg kan både lese og skrive så jeg er vel ikke å betegne som illiterat selv om embedseksamenene glimrer med sitt fravær.
Råd 2.
Til alle arbeidsgivere der ute som kunne tenke seg en som arbeider i sitt eget tempo, som har lyst til å gjøre noe for andre mennesker og ikke minst bida til samfunnet.
Her er han. De samme fysiske attributter som nevnt ovenfor og med de tillegg at han på grunn av sykdom ikke har vært i arbeid de siste 2,5 årene, at han ikke alltid vet om han klarer å komme på jobb av de samme sykdomsårsaker, at han til tider kan være innesluttet og nedstemt og at han som nevnt ikke har så veldig mange embedseksamener å varte opp med.
Men, for både kvinner og arbeidsgivere, så er han presentabel, salonfähig og røykfri.
Dette må da være drømmemannen.
Tror jeg går og legger meg nå for å være forberedt på det hav av meldinger som kommer til å velte inn over meg i løpet av kvelden og morgendagen.
God Natt!
PS. Jeg søker fortsatt om trygd, lider fortsatt av dystymi og følte ikke noe friskhetskick bare fordi behandlingstiden var over.
Ja, ikke alene i den forstand at jeg ikke har mennesker rundt meg, men alene med det jeg er blitt terrapert for. Alene med tristesse og mørke stunder. For, selv om jeg ikke lenger får noe hjelp fra det offentlige helsevesen på dette område så er jeg nok ikke frisk. Litt bedre enn for 2 år siden kanskje, men neppe den leende, smilende og jublende mannen jeg gjerne skulle vært.
Vel. Helt alene gikk jeg ikke ut fra dagens gravøl. Noen gode råd fikk jeg med. To faktisk. To råd som ville gjøre livet mye lettere og bedre. Velmente råd, og fra en ekspert på området. Verdt å ta vare på og forsøke å gjennomføre. Så det var bare å komme seg hjem, sette seg ned for å planlegge.
Her er rådene:
1. Finn en kvinne (her ble ordene kvinne eller venn brukt. De som kjenner meg vet hvor jeg står i så henseende bare så det er sagt.) du kan få et forhold til og som du blir betydningsfull for.
2. Finn en jobb der du kan levere på dine premisser og der du kan bety noe for andre mennesker og samfunnet.
Ja........................det var jo enkelt. Klart jeg kan det. Jeg mener med den bakgrunnen jeg har som skilt, relativt lite bemidlet, uføretrygdsøkende, 58 år, ustabil med hensyn til hvilke dager jeg klarer å stå opp og nedstemt med depresive tendenser.
WOW. Her renner det over av fordeler for både forslag 1 og 2.
Men det er bare å prøve.
Råd 1.
Til alle kvinner der ute som kunne tenke seg en som er betydningsfull for dem.
Her er han. En mann i sin beste alder med et hode svevende rimelig høyt over bakken. Midtveis opp til hodet er nok sixpacken erstattet av en beerbag. Ellers er jeg ganske lett å holde ren, spiser for det meste pent opp maten min og pusser tennene morgen og kveld.
Glad i naturen, øm og følsom og ikke redd for hverken hunder eller katter. Hester er det litt verre med.
Og så leser jeg. Det vil si jeg kan både lese og skrive så jeg er vel ikke å betegne som illiterat selv om embedseksamenene glimrer med sitt fravær.
Råd 2.
Til alle arbeidsgivere der ute som kunne tenke seg en som arbeider i sitt eget tempo, som har lyst til å gjøre noe for andre mennesker og ikke minst bida til samfunnet.
Her er han. De samme fysiske attributter som nevnt ovenfor og med de tillegg at han på grunn av sykdom ikke har vært i arbeid de siste 2,5 årene, at han ikke alltid vet om han klarer å komme på jobb av de samme sykdomsårsaker, at han til tider kan være innesluttet og nedstemt og at han som nevnt ikke har så veldig mange embedseksamener å varte opp med.
Men, for både kvinner og arbeidsgivere, så er han presentabel, salonfähig og røykfri.
Dette må da være drømmemannen.
Tror jeg går og legger meg nå for å være forberedt på det hav av meldinger som kommer til å velte inn over meg i løpet av kvelden og morgendagen.
God Natt!
PS. Jeg søker fortsatt om trygd, lider fortsatt av dystymi og følte ikke noe friskhetskick bare fordi behandlingstiden var over.
21. november 2010
Ikke les denne siden, den er overvåket!!!!!
Neida, slapp av. Den er forhåpentligvis ikke overvåket.......enda. Men hvem vet. Kanskje sitter en representant for NAV akkurat nå og ser hva jeg bedriver.
Først er det vel greit med litt informasjon om meg selv. (Til NAV-leseren: Alt som står i dette avsnittet vet du fra før, eller du kan finne ut av det ved å se på navn og fødselsdato i systemet ditt. For å hjelpe deg litt: Navn: Frithjof W. Kallevig. Fødselsdato: 22.07.1952. Personnummer finner du sikkert ut av). Men altså litt informasjon om meg selv. Jeg er 58 år, har jobbet mer eller mindre sammenhengende fra 1976 frem til 2008. Da gikk det i svart for meg for alvor. Første gang det gikk i svart for meg var ca. 1998 og siden da har jeg benyttet meg daglig av "lykkepiller" og jobbet som best jeg har kunnet med depresjon og ønske om å få slippe å våkne hver eneste dag. Det siste er forøvrig en tanke jeg har hatt mer eller mindre de siste 30 år. I 2008 ble det et par sykehusbesøk, hvorav et var ufrivillig, og en endelig diagnose ble fastslått etter alle nødvendige utredninger. Siden den tid har livet bestått i en mer eller mindre ukentlig kontakt med NAV for å få vedtatt en uførhet. (Mye av dette kan dere lese om tidligere i bloggen). Nå er situasjonen at jeg ikke får godkjent uførhet fordi jeg ikke har forsøkt attføring. Imidlertid har ikke NAV kommet med noe forslag til attføringsarbeide eller lignende og jeg tror ikke dete er så mange arbeidsgivere som ville tatt meg imot med åpne armer hvis jeg selv stillte opp: "Hei, jeg er 58 år, dystymiker og trenger en jobb for å se om/bevise at jeg er /ikke er arbeidsdyktig. Det hadde vært fint om du ansatte meg men jeg vet ikke om jeg klarer å komme på jobb i morgen."
OK, der har der litt av bakgrunnsinfoen. Resten kan også NAV-leseren lese, om ikke annet så for å spare litt arbeid med å overvåke meg. Her kommer alt.
Jeg tror ikke det er så mye som er av interesse, men man vet aldri hva som kan brukes. Er det ikke det de sier i alle detektimer på TV. "Si hva du husker, selv om det virker ubetydelig, vi skal avgjøre om det er viktig."
Da starter jeg med hva jeg har gjort siste 14 dager. Stort lenger tilbake husker jeg ikke.
Gjøremål:
Jeg husker ikke nøyaktig hvilke dager jeg gjorde hva, men følgende er gjort så får dere selv fylle ut kalenderen.
1. Jeg har hjulpet sønn og samboer litt med opp-pussing av ny leilighet.
2. Jeg har hatt et møte med NAV
3. Jeg har vært i Frimurerlogen 3 ganger (2 kvelder og en lørdag formiddag)
4. Jeg har vært i familieselskap 2 ganger (en lørdag formiddag og en fredag kveld)
5. Jeg har hatt en frivillig vakt i Oslo Domkirke. (ca. 4 timer)
6. Jeg har vært med sønn på MAXBO for å bistå med innkjøp til opp-pussing.
7. Jeg har tatt en øl med gode venner på Fritjof en fredag ettermiddag/kveld
8. Jeg har tilbragt 3,4 eller 5 hele dager under en trygg dyne i et mørkt rom. (Kan ikke huske nøyaktig hvor mange)
9. Jeg har ruslet noen turer i nærmiljøet, spist noen middager hjemme, færre frokoster og så godt som ingen lunch.
10. Sovet (dårlig) hver natt.
Telefon:
Jeg har ringt:
12 forskjellige personer/firmaer:
Hvorav Banken, sønn, datter, eks, ekssvigerfar, tre gode venner, kommende svigerdatter, 3 Frimurerbrødre og et nummer jeg ikke husker hvem har. Dessverre sier ikke min logg noe om hvor mange ganger jeg har ringt hver enkelt, men jeg lover å gi beskjed når jeg får neste spesifiserte regning.
Jeg har blitt oppringt av 10 personer/firmaer som stort sett er de samme som ovenfor med det tillegg at det er et nummer som ikke er oppgitt.
Internett:
Denne er litt verre fordi jeg hver 14. dag renser maskinen for logger og slikt ved hjelp av et anbefalt vaskeprogram. Det jeg imidlertid vet jeg har vært inne på er:
Facebook.com
Denne bloggen (kallevig.blogspot.com)
Aftenposten.no
Dagbladet.no
Fokus Bank.no
VG.no
NAV.no
Dagens Næringsliv (DN.no)
E24.no
LG.com (jeg tror det er .com, men skulle det være .no så beklager jeg feilen)
NRK.no
Nettavisen.no
YR.no
Norsk Tipping.no (erkjenner at jeg spiller for ca. 150 kr. pr. uke)
Finn.no
Oslo Børs (oslobors.no) (Har inger aksjer, synes bare det er moro å følge litt med)
eBay.com
Rubrik.no
Frimurer.no
og sikkert noen andre som jeg ikke vet fordi jeg har vært innom en eller annen link på de forskjellige nyhetsmedier jeg leser daglig.
Men jeg kan med hænden på hjertet si at jeg ikke har vært inne på terror-, sex-, kommunist- eller andre fysider.
Annen kommunikasjon:
Jeg leser min mail hver dag, og den kan hvem som helst få lov til å se på. Ved siden av stort sett de samme som jeg er i telefonisk kontakt med så er det sikkert et par hundre mailer om at jeg har vært heldig å kanskje vunnet en bil eller at jeg burde kjøpe en ny type tannkrem eller lignende.
Ops, holdt på å glemme at jeg på torsdag sendte mail til mange om ny adresse.
Se der, der har dere stort sett mitt liv de siste 14 dager. Jeg håper dette hjelper NAV litt og avlaster dem for det slitsomme arbeid de nå har med å overvåke oss, altså vi som er så heldige/uheldige å havne under deres paraply. Forøvrig tror jeg at det nettopp er blitt noen ledige overvåkere ved Den Amerikanske Ambasaden. KAnskje de kan bistå med sin ekspertise.
Og dersom du som leser dette ikke er fra NAV, og forsåvidt de som er fra NAV også, så kan jeg gaarantere at jeg mer enn gjerne ville byttet min nåværende livssituasjon og diagnose med intektsgivende arbeid og friskmelding. Jeg ligger ikke flatt ut en helt vanlig dag og synes det er morsomt. Dette bare til info.
Først er det vel greit med litt informasjon om meg selv. (Til NAV-leseren: Alt som står i dette avsnittet vet du fra før, eller du kan finne ut av det ved å se på navn og fødselsdato i systemet ditt. For å hjelpe deg litt: Navn: Frithjof W. Kallevig. Fødselsdato: 22.07.1952. Personnummer finner du sikkert ut av). Men altså litt informasjon om meg selv. Jeg er 58 år, har jobbet mer eller mindre sammenhengende fra 1976 frem til 2008. Da gikk det i svart for meg for alvor. Første gang det gikk i svart for meg var ca. 1998 og siden da har jeg benyttet meg daglig av "lykkepiller" og jobbet som best jeg har kunnet med depresjon og ønske om å få slippe å våkne hver eneste dag. Det siste er forøvrig en tanke jeg har hatt mer eller mindre de siste 30 år. I 2008 ble det et par sykehusbesøk, hvorav et var ufrivillig, og en endelig diagnose ble fastslått etter alle nødvendige utredninger. Siden den tid har livet bestått i en mer eller mindre ukentlig kontakt med NAV for å få vedtatt en uførhet. (Mye av dette kan dere lese om tidligere i bloggen). Nå er situasjonen at jeg ikke får godkjent uførhet fordi jeg ikke har forsøkt attføring. Imidlertid har ikke NAV kommet med noe forslag til attføringsarbeide eller lignende og jeg tror ikke dete er så mange arbeidsgivere som ville tatt meg imot med åpne armer hvis jeg selv stillte opp: "Hei, jeg er 58 år, dystymiker og trenger en jobb for å se om/bevise at jeg er /ikke er arbeidsdyktig. Det hadde vært fint om du ansatte meg men jeg vet ikke om jeg klarer å komme på jobb i morgen."
OK, der har der litt av bakgrunnsinfoen. Resten kan også NAV-leseren lese, om ikke annet så for å spare litt arbeid med å overvåke meg. Her kommer alt.
Jeg tror ikke det er så mye som er av interesse, men man vet aldri hva som kan brukes. Er det ikke det de sier i alle detektimer på TV. "Si hva du husker, selv om det virker ubetydelig, vi skal avgjøre om det er viktig."
Da starter jeg med hva jeg har gjort siste 14 dager. Stort lenger tilbake husker jeg ikke.
Gjøremål:
Jeg husker ikke nøyaktig hvilke dager jeg gjorde hva, men følgende er gjort så får dere selv fylle ut kalenderen.
1. Jeg har hjulpet sønn og samboer litt med opp-pussing av ny leilighet.
2. Jeg har hatt et møte med NAV
3. Jeg har vært i Frimurerlogen 3 ganger (2 kvelder og en lørdag formiddag)
4. Jeg har vært i familieselskap 2 ganger (en lørdag formiddag og en fredag kveld)
5. Jeg har hatt en frivillig vakt i Oslo Domkirke. (ca. 4 timer)
6. Jeg har vært med sønn på MAXBO for å bistå med innkjøp til opp-pussing.
7. Jeg har tatt en øl med gode venner på Fritjof en fredag ettermiddag/kveld
8. Jeg har tilbragt 3,4 eller 5 hele dager under en trygg dyne i et mørkt rom. (Kan ikke huske nøyaktig hvor mange)
9. Jeg har ruslet noen turer i nærmiljøet, spist noen middager hjemme, færre frokoster og så godt som ingen lunch.
10. Sovet (dårlig) hver natt.
Telefon:
Jeg har ringt:
12 forskjellige personer/firmaer:
Hvorav Banken, sønn, datter, eks, ekssvigerfar, tre gode venner, kommende svigerdatter, 3 Frimurerbrødre og et nummer jeg ikke husker hvem har. Dessverre sier ikke min logg noe om hvor mange ganger jeg har ringt hver enkelt, men jeg lover å gi beskjed når jeg får neste spesifiserte regning.
Jeg har blitt oppringt av 10 personer/firmaer som stort sett er de samme som ovenfor med det tillegg at det er et nummer som ikke er oppgitt.
Internett:
Denne er litt verre fordi jeg hver 14. dag renser maskinen for logger og slikt ved hjelp av et anbefalt vaskeprogram. Det jeg imidlertid vet jeg har vært inne på er:
Facebook.com
Denne bloggen (kallevig.blogspot.com)
Aftenposten.no
Dagbladet.no
Fokus Bank.no
VG.no
NAV.no
Dagens Næringsliv (DN.no)
E24.no
LG.com (jeg tror det er .com, men skulle det være .no så beklager jeg feilen)
NRK.no
Nettavisen.no
YR.no
Norsk Tipping.no (erkjenner at jeg spiller for ca. 150 kr. pr. uke)
Finn.no
Oslo Børs (oslobors.no) (Har inger aksjer, synes bare det er moro å følge litt med)
eBay.com
Rubrik.no
Frimurer.no
og sikkert noen andre som jeg ikke vet fordi jeg har vært innom en eller annen link på de forskjellige nyhetsmedier jeg leser daglig.
Men jeg kan med hænden på hjertet si at jeg ikke har vært inne på terror-, sex-, kommunist- eller andre fysider.
Annen kommunikasjon:
Jeg leser min mail hver dag, og den kan hvem som helst få lov til å se på. Ved siden av stort sett de samme som jeg er i telefonisk kontakt med så er det sikkert et par hundre mailer om at jeg har vært heldig å kanskje vunnet en bil eller at jeg burde kjøpe en ny type tannkrem eller lignende.
Ops, holdt på å glemme at jeg på torsdag sendte mail til mange om ny adresse.
Se der, der har dere stort sett mitt liv de siste 14 dager. Jeg håper dette hjelper NAV litt og avlaster dem for det slitsomme arbeid de nå har med å overvåke oss, altså vi som er så heldige/uheldige å havne under deres paraply. Forøvrig tror jeg at det nettopp er blitt noen ledige overvåkere ved Den Amerikanske Ambasaden. KAnskje de kan bistå med sin ekspertise.
Og dersom du som leser dette ikke er fra NAV, og forsåvidt de som er fra NAV også, så kan jeg gaarantere at jeg mer enn gjerne ville byttet min nåværende livssituasjon og diagnose med intektsgivende arbeid og friskmelding. Jeg ligger ikke flatt ut en helt vanlig dag og synes det er morsomt. Dette bare til info.
14. november 2010
En liten bønn. Opprinnelig fra februar, men den gjelder fortsatt.
En liten bønn!
Kjære NAV!
Jeg vet at jeg:
- skal tjene mitt brød i mitt ansikts sved.
- er ansvarlige for mine handlinger.
- ikke skal ligge andre til last.
- skal være en smafunnsnyttige borger.
- ikke skal spørre hva landet kan gjøre for meg, men hva jeg kan gjøre for landet.
- alltid har det bedre enn noen andre.
- skal krumme ryggen og prøve igjen.
- har fått valgets gave og at jeg har valgt veien selv.
- ikke skal spørre for det er en større glede å gi.
- er kravstor og alltid vil ha mer enn det jeg har.
og
Jeg vet at jeg være takknemlig fordi jeg bor i et velsignet land.
Jeg vet at jeg skal kjempe for alt jeg har kjært. Dø om så det gjelder.
Jeg vet alt dette.
Men kjære NAV!
Jeg er dessverre ikke istand til å:
- tjene mitt brød for kropp og sjel orker ikke mer.
- ta ansvaret for alle mine handlinger jeg har gjort tidligere.
- ikke å ligge andre til last for jeg har ingen reserver selv.
- være en samfunnsnyttig borger fordi den samfunnsnyttige delen er gått i stykker.
- se hva jeg kan gjøre for landet og derfor må jeg spørre hva landet kan gjøre for meg.
- se de andre som har det værre
- krumme ryggen mer enn den allerede er krummet
- rette opp de valg jeg har gjort feil fordi jeg står i en blindvei uten mulighet til å snu.
- gi fordi jeg har ikke noe å igjen.
- leve på det jeg har så jeg må ha litt mer enn det jeg har.
Men Kjære NAV.
Jeg er takknemlig fordi jeg vet at jeg bor i et velsignet land med en natur og et klima og medmennesker som er uten sidestykke på vår lille klode, men det hjelper ikke bare å vite, det er godt å oppleve av og til også.
Jeg kan kanskje ikke lenger kjempe for det jeg har kjært for jeg har ikke noe å kjempe med.
Men Dø, det kan jeg fortsatt.
Så se i nåde til meg lille menneske, se i nåde på mine brev til deg
og vær min venn NAV, ikke min fiende!
Amen
Jeg vet at jeg:
- skal tjene mitt brød i mitt ansikts sved.
- er ansvarlige for mine handlinger.
- ikke skal ligge andre til last.
- skal være en smafunnsnyttige borger.
- ikke skal spørre hva landet kan gjøre for meg, men hva jeg kan gjøre for landet.
- alltid har det bedre enn noen andre.
- skal krumme ryggen og prøve igjen.
- har fått valgets gave og at jeg har valgt veien selv.
- ikke skal spørre for det er en større glede å gi.
- er kravstor og alltid vil ha mer enn det jeg har.
og
Jeg vet at jeg være takknemlig fordi jeg bor i et velsignet land.
Jeg vet at jeg skal kjempe for alt jeg har kjært. Dø om så det gjelder.
Jeg vet alt dette.
Men kjære NAV!
Jeg er dessverre ikke istand til å:
- tjene mitt brød for kropp og sjel orker ikke mer.
- ta ansvaret for alle mine handlinger jeg har gjort tidligere.
- ikke å ligge andre til last for jeg har ingen reserver selv.
- være en samfunnsnyttig borger fordi den samfunnsnyttige delen er gått i stykker.
- se hva jeg kan gjøre for landet og derfor må jeg spørre hva landet kan gjøre for meg.
- se de andre som har det værre
- krumme ryggen mer enn den allerede er krummet
- rette opp de valg jeg har gjort feil fordi jeg står i en blindvei uten mulighet til å snu.
- gi fordi jeg har ikke noe å igjen.
- leve på det jeg har så jeg må ha litt mer enn det jeg har.
Men Kjære NAV.
Jeg er takknemlig fordi jeg vet at jeg bor i et velsignet land med en natur og et klima og medmennesker som er uten sidestykke på vår lille klode, men det hjelper ikke bare å vite, det er godt å oppleve av og til også.
Jeg kan kanskje ikke lenger kjempe for det jeg har kjært for jeg har ikke noe å kjempe med.
Men Dø, det kan jeg fortsatt.
Så se i nåde til meg lille menneske, se i nåde på mine brev til deg
og vær min venn NAV, ikke min fiende!
Amen
7. november 2010
Ensom!!??
Jeg skrev for lenge siden, i det minste føles det som lenge siden, en liten sak ang. det å være ensom. Jeg skrev den da jeg selv følte at ingen hørte meg når jeg ropte. Jeg kom til å tenke på den da jeg leste tragedien om mannen som hadde ligget død i 2 år uten å bli savnet. Kanskje verdt å tenke på.
Ensom i fjellveggen
Ensomheten er sikkert selvforskyldt, men slik er også med fjellklatreren som sitter fast i fjellveggen når samfunnet, private organisasjoner og andre yter bistand.
”Sitt rolig, bare vent så kommer vi”.
Og alle smiler og er lykkelige.
Den ensomme sitter imidlertid i fjellveggen alene og ingen ser ham. De få, om noen, som ser ham har mange gode forslag:
”Gjør si og så, gjør det på denne måten, nei på denne”, men det er jo nettopp detsom er fjellveggen. Den som sitter i den veggen sitter der fordi han ikke klarer å flytte seg for egen hånd. Noen må ta ham i hånden, sette på ham redningsselen og heise ham ned fra fjellet.
Det holder ikke å si hva han bør gjøre eller hva han må gjøre. Han klarer det ikke. Han er paralysert.
Sitter i fjellet sitt og verken tør eller klarer å klatre ned. Han har forsøkt mange ganger, men hver gang har han havnet på blindstier eller i små sprekker og sittet enda mer fast.
Jo da, noen har kommet og hjulpet med gode råd og god vilje.
Men har de hjulpet? Eller har de bare sagt til barnet hva det skal gjøre for å klare å svømme, sluppet det ut i havet og så gått fordi: ”nå har oss gjort kva gjerast kunne”. ”Nå får han bidra selv og nå vil vi ha noe tilbake. Vi vil ha renter på vår investering.”
Jeg tror det barnet ville druknet.
”Men,” sier du ”hvordan skal vi finne ham som sitter i fjellveggen? Han sier jo ikke ifra, han roper ikke!”
Gjør han ikke?
Roper han ikke? Når hørte du fra ham sist?
Når så du ham smile? Er ikke det et rop?
Har du mistet evnen til å høre med hjertet?
Er det kun den lyden øret hører som er viktig? Er det kun den lyden som er sterkere og overdøver alle de andre lydene verden er så full av du hører? Må han i detalj forklare og fortelle?
Er det ikke den manglende evnen til å forklare som gjør at han sitter fast i fjellveggen? Skal du da forvente at han, paralysert av ensomhet, skal klare å fortelle, eller enda verre, gjøre det du sier uten at du blir med med ham hele veien?
Han er ikke den helten, den tøffe mannen han forsøkte å være, eller dere trodde han var.
Ja, så har han ført dere bak lyset…….men var det av ond vilje?
3. november 2010
Resignert, maktløs og tilintetgjort.
Riktignok har jeg nå, etter et antall telefoner fått til et møte med en saksbehandler. Men jeg kan ikke hjelpe for at jeg sitter igjen med en følelse av a møtet er kommet i orden av medynk mer enn et ønske om å snakke om min situasjon, mine søknader og min fremtid.
Jeg er vel så gammel at fremtid blåser de i, de følger reglene og glemmer menneskene.
De tok skrivelyst og pågangsmot fra meg med et pennestrøk. Det må være godt å ha slik makt.
Tror jeg legger denne skrivestue min på is en stund fremover. Følerat det nå bare blir en sutrblogg, og det vil jeg ikke.
Ha det så lenge lesere. Jeg må bruke alle mine små krefter i kamp mot NAV og for overlevelsse i den nærmeste fremtid.