Men så er jeg forsåvidt ikke helt sikker, ihvertfall ikke i detalj, hva som skjedde den gangen for ca. 2000 år siden heller. Jeg mener naturligvis ikke at jeg ikke kjenner lidelseshistorien i grove trekk, og at jeg ikke vil kunne gjenfortelle den så innholdet blir riktig.
Det jeg er litt usikker på er hva som skjedde når, til hvilket klokkeslett og dag og de detaljerte rekkefølger når hvem sa hva til hvem og hvorfor. Men ellers tror jeg at jeg er med.
Men akkurat nå er det altså skjærtorsdag, og faktisk 9. april også. To dager som på hver sin måte varsler lidelse. Hvilken som er værst vet ikke jeg, det får være opp til hver enkelt å vurdere, men de varslet begge perioder i historien som skulle bli vonde for enkeltmennesker og hele folkegrupper. Perioder med undertrykkelse og forfølgelse som vi hadde håpet historien hadde lært litt av, men dessverre ikke. Kristne, eller jeg vil heller kalle det troende, over hele verden blir fortsatt forfulgt for sin tro, sin overbevisning. Sin tro og overbevisning enten det er kristen tro eller islam, enten det er budhisme eller hinduisme. Aktivister, eller jeg vil heller kalle dem engasjerte, blir fortsatt forfulgt for sin mening om hvordan et samfunn er best. Sin aktivitet eller engasjement enten det er politisk eller kulturelt, reaksjonært eller revolusjonært, sosialpolitisk eller økonomipolitisk.
Generelt er det vel slik at dersom noens anderledeshet truer min egen (les makthavernes) posisjon så må de stoppes, bringes til taushet. Spørsmålet blir på en måte om det i seg selv er så rart. At vi idealistisk kan si det er galt skal jeg ikke benekte på noen som helst måte. I den utopiske verden er alle glad i hverandre og vi tillater alle å ha sin egen tro, kultur, livsstil osv, bare den ikke hindrer oss i å ha det samme. "1984" hadde kanskje sånn sett noe i seg. For hvis vi alle tenkte det samme så ville vi alle godta andres livsstil og tro fordi den ville vært den samme som vår egen. Det hadde jo vært bra, men om det hadde blitt noen utvikling av det, se det er vel tvilsomt.
Så det er vel kanskje ikke så veldig rart at vi ønsker å forsvare vårt eget i forhold til andres påvirkning er kanskje ikke så rart allikevel. Når jeg tror på den kristne Gud, så er det vel fordi det er den jeg er blitt trygg på og føler sikkerhet hos, men kanskje allerhelst fordi det er den jeg er blitt opplært til at er den beste. Jeg kan jo ikke vite fordi i begrepet tro ligger jo nettop at det finnes rom for tvil. Og når Khameini (mulig det er skrevet feil) tror på den islamske Allah så er det vel også fordi han føler seg trygg og sikker i den troen. Og nettopp på grunn av vår trygghet i vårt eget ståsted er vi engstelige for at noen andre skal komme og dra vår grunnmur vekk fra oss. Vi er begge engstelige for et ukjente andre prøver å overbevise oss om. Og vi har begge en moralsk rett til å forsvare vårt eget.
Forskjellen på oss, rent bortsett fra graden av tro, ligger vel kanskje i vår oppfatning av hva vi kan gjøre for å forsvare vårt eget. Hvilken taktikk eller strategi som ligger til grunn for oppbyggingen av vårt forsvar. Jeg mener at det riktige er å la alle tro og mene det de vil bare de ikke prøver å tvinge meg inn i noe annet. Jeg tror at det gir meg rett til å forsvare mitt lands valgte kultur og religion mot påvirkning som vil ødelegge den grunnmuren samfunnet vårt er bygget opp på. Han mener at det riktige er at alle skal tro og mene det samme som han og at det gir ham rett til å forsvare den kultur og religion hans samfunn er bygget opp rundt.
Kanskje ikke de dramatiske forskjeller bortsett fra tanken om at alle har frihet til å tro som de finner best og tanken om at alle skal tro som meg ordi det er best. Den store forskjellen ser vi i den strategi vi har valgt for vårt forsvar. Jeg mener at å forsvare er å stå på sitt eget sted og hindre inntrenging. Han mener at angrep er det beste forsvar. "Gå utenfor ditt eget område og stopp alle som ikke er enige med deg."
Der jeg (les; vesten) mener at "de andre" kan gjøre som de vil bare de ikke kommer og endrer min livsstil så mener "de andre" at det er best å gå ut å tvinge andre til å "bli som oss" slik at de ikke kommer og ødelegger det vi har bygget opp.
Men jeg er litt usikker på hvem som går inn hvor for å tvinge hvem til å være som dem.
Så hvem som forfølger og hvem som blir forfulgt kan vi sikkert diskutere "till kingdom come" uten at vi blir enige. Det eneste vi kanskje kan bli enige om er at vi er uenige og det er jo en enighet det og!
