Så liten er man altså!

Å være liten er noe man ofte slutter å være sånn rundt omkring puberteten. Da blir selvbildet voksent og ingen skal noensinne få ta fra deg den store, allvitende innstillingen til livet.

Hvor anderledes livets vandring kan vise seg å bli. 

I over to år har jeg i mer eller mindre grad slåss med NAV. Denne matodonten av et offentlig kontor som i god vilje ble etablert for at brukerne skulle slippe å måtte forholde seg til mange saksbehandlere når de av en eller annen grunn var nødt til å få hjelp av "Storebror". Så ideell, nobel og fin tanke. Om den bare hadde fungert i virkeligheten.

Etter lang tids kamp mot Goliat føler jeg nå at David virkelig er i ferd med å tape. Først lar de deg gjøre en ting i et års tid før de forteller deg at du skulle gjort noe annet helt fra begynnelsen av. Så kaster de deg fra den ene saksbehandleren til den andre så du gang på gang må ta nye mennesker gjennom hele historien om sykdom, innleggelser, depresjoner, suicidalitet og tap av inntektsmulighet. Så gir de deg et halmstrå å holde i. Du tviholder deg i det halmstrået som først heter søknad om uføretrygd, og så blir en anke som følge av avslag på nevnte trygdesøknad.

Nå er årsaken at attføring ikke er forsøkt til tross for at medisinsk ekspertise klart og tydelig har uttrykt at inntektsgivende arbeid er en umulighet for hele fremtiden.Men de står på sitt byråkratene, og det uten engang å ha snakket med den det gjelder og enda mindre med det medisinske apparatet rundt deg.  De står på at attføring ikke er forsøkt men gjør ikke en ting for å få til en slik aktivitet.  Så når fjellet ikke kommer til Mohammed får Mohammed gå til fjellet for å få til en aktivitet som han og omgivelsene vet vil være ikke bare fåfengt men kanskje rent ut skadelig.

Telefonen til NAV for å få snakke med den som skal være din saksbehandler ender med at et ukjent menneske må gjøre et notat og en forespørsel via mail om at saksbehandleren skal ringe deg.  Etter en drøy uke uten livstegn forsøker du på nytt å ringe. Samme runden med det lille tillegg at du nå må forsvare hvorfor du gjerne vil snakke med din saksbehandler. Nytt notat, ny mail og ny venting. En ny uke og en ny telefon, nytt menneske, nytt notat, ny mail og ny venting.

Så er man altså ikke større. Man er endatil så liten at man ikke sees. Selv mailen er tydeligvis så liten at den ikke observeres.

Den gamle sangen om valmuen og gresshoppen kommer meg i hu. Og jeg skjønner ikke moralen. "Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten".

Jeg er liten men ikke lykkelig. Jeg skulle gjerne vært større eller i det minste synlig.

Men hold ut Frithjof. Gjør alt du kan for å holde de mørke tankene ute. Det vil bli tøft men du får sette din lit til......ja, si det.

HADDE MAN BARE VÆRT MODIGERE!

 Jeg leste i Aftenposten i dag at kvinner trenger hjelp til å bli ledere. Sånn i utgangspunktet aner jeg her spiuren til en relativt heftig kjønnsdebatt, men den gir meg også visse andre tanker og ikke minst erindringer.
For mange år siden, sån ca. 12-15 år siden satt jeg en dag og så på min egen lønnsoppgave og da slo det meg at både min daværende bedre halvdel og jeg hadde fri telefon og fri avis. Det slo meg da at det ikke var den beste måten å disponere det som vi da kallte firmagoder, men som jo egentlig ikke var annet enn et tillegg i den lønnspakken vi hadde.
Mine tanker og drodlinger med meg selv førte meg etterhvert ut i en tanke om å gjøre noe med den doble frie telefon og  avis. Dette var før både mobil og nettavisser var veldig vanlig og de fleste familier hadde mer enn nok med en fasttelefon, og Aftenposten var stor nok til å være den nyhetskiulden man trengte i tillegg til Dagsrevyen.
Det var da jeg begynte å tenke på alle de elementen man kunne ha behov for som firmagoder og så slo det meg at man kunne skape en incentivbank.
Det vil si at man etablerte et system der det fantes et antall forskjellige goder. Det kunne være hushjelp, tøyvask, firmabil, telefon, avis, catering veds store anledninger, barnevakt osv. osv. Hver av disse godene kunne så igjen ha forskjellige priser etter hvilken mengde man ønsket å bruke, og avhengig av hvilken avtale Incentivbanken klarte å forhandle seg frem til med de forskjellige lebverandører av tjenester.
Så kom cluet. Den enkelte ansatte kunne, istedet for å få telefon og bil, f.eks. få firmagoder for kr. 50.000 som han/hun igjen kunne benytte i Incentivbanken. Fru Hansen kunne slik velge f.eks. hushjelp og firmabil mens herr Hansen kanskje valgte barnevakt, tøyvask og avis. Og dersom man ikke ønsket å bruke godene, så skattet man jo heller ikke.  Kanskje man valgte å slå godene sine sammen et år når et barn skulle gifte seg slik at catering ble det årets firmagode.
Jeg laget et nesten ferdig opplegg for å etablere en slik Incentivbank. Alle atnker og ideer lå der. Et 10-12 siders notat omkring systemet ble laget ferdig og jeg presenterte det for enkelte venner, bekjente og familie. Du store verden for en mottagelse:" Dette er tøys""Hvem gidder dette da""Hvem skal betale" osv.osv. Nei, jeg var ikke modig nok og la det hele i skuffen sammen med alle andre ideer.
Den skuffen ble etterhvert ganske stor og jeg tenkte tilslutt at alle de ideer jeg har hatt og som sikkert mange med meg har hatt burde på en eller annen måte komme frem i dagen.
Tenk alle de ideene som ikke blir noe av fordi innehaveren ikke har kompetansen, motet og kreftene til å gjennomføre dem. Kanskje noen andre kunne ta dem og utvikle dem videre. Denne siste tanken foreslo jeg så for Innovation Norge. Svaret var klart: "Vi trengher en 15-20 sider firmaplan med budsjett, markedsplan og markedsundersøkelse, så kan vi se på den". Pang, Henrettelsen trengte bare et skudd. Den traff hjertet med en innertier.
Og så er det altså at jeg i dag leser at kvinnelige ledere trenger, og ønsker nettopp disse godene jeg så for meg i Incentivbanken. Tankene og ideene var altså ikke så gale, de var bare litt forut for sin tid. Tenk om jeg hadde vært modigere, flinkere. Stått på, fått gjennomført. Eller enda bedre, tenk om jeg kunne få levert ideen min et sted der det fantes mennesker som kunne lage forretningsplaner. Som kunne gjøre markedsundersøkelser og skrive budsjetter. De skulle gjerne fått kjøpt hele ideen for et ganske enkelt beløp. Mitt mål var vel egentlig å få bekreftet at jeg ikke var helt gal.
Men slik ble det ikke.
Så alle dere som leser: Stå opp for ideene og drømmene deres. Stå opp for andres ideer og drømmer. Selv om det ikke er dere som har kommet på dem trenger de ikke være dårlige.

De små sorger og de store gleder!

Livet består av år, måneder, uker og dager. Og alle dagene består igjen av timer, minutter og sekunder. Og i løpet av sekundene, minuttene og timene opplever dere små og store sorger og tilsvarende gleder. Det er disse som er selve livet.

Slik er det for meg også, og i dag merket jeg det kanskje tydeligere enn vanlig. 

Jeg sto opp med hodet fullt av tanker. Glade tanker som jeg hadde lyst til å skrive ned og dele med dere. TAnker om hvor heldig jeg er og hvor godt vi som bor i Norge tross alt har det. Det var gode tanker og jeg bestemte meg for å smake på dem, systematisere dem og klargjøre dem for tastaturet senere på dagen. Jeg skulle bare en tur på DPS først. Jeg er nemlig så heldig å få delta i gruppesamtaler en gang i uken. Samtaler som forhåpentligvis skal hjelpe meg å fungere bedre med meg selv etterhvert. Og samtalene i dag var veldig gode.  Jeg var i kjempehumør og følte meg sterk, sikker og full av pågangsmot. Ikke minst fordi jeg for noen dager siden tok motet til meg og kastet meg selv, eller rettere sagt min CV og en søknad ut til ulvene i næringslivet. Det var ikke skummelt eller farlig. Det var noe jeg hadde lyst til å gjøre. Et område der jeg kunne bruke min såvel faglige som menneskelige kompetanse.

Så derfor var dagen, denne skyfrie vakre høstdagen så umåtelig god. Ingen hindringer lå foran meg og jeg nøt tanken på en sønn og samboer som pålanlegger bolig. Nøt tanken på at jeg skal få lov til å hjelpe til med det jeg kan på den praktiske siden. Jeg smakte på den gode følelsen det er å merke at en vakker datter har det godt og har funnet sin plattform i livet. At hun vet hva hun vil og hva hun vil arbeide med. Jeg kjente det gjorde godt at en ekskone har tatt spranget fullt ut og begynner i ny jobb, at hun skal slippe sene kvelder og hyppig lørdagsjobbing i butikk. At hun skal tilbake til finansverdenen hun kjenner fra før. Og jeg koste meg ved tanken på at jeg har invitert 5-6-7 eller kanskje flere grandnevøer og nieser på juletrefest i hovedstadens kanskje flotteste lokaler.  Dette var gode tanker. Og så gledet jeg meg på egne vegne også.

Jeg er blitt gjort oppmerksom på en blogg som skrives av et menneske som tydelig har problemer med seg selv, med forfølgelsesmani og med det meste som et menneske kan ha problemer med. I begynnelsen var det litt morsomt å lese.  Det ble litt underholdning på bloggerens bekostning, men etterhvert så jeg litt bakenfor. Så litt på hvor tragisk denne personen egentlig er og hvor vondt han må ha det med seg selv. Hvor tøfft det må være å leve et liv med så store psykiske problemer som han åpenbart har. 

Og da tenkte jeg et øyeblikk på meg selv. Hvor gor godt det er å være meg. Hvor heldig jeg har vært som har familie og venner rundt meg som er glad i meg og som lar meg være glad i seg. Hvor heldig jeg er som har så marginale problemer sammenlignet med denne andre. Hvor godt det er å være meg som kan kjenne den friske høstluften i uendelig nytelse. Det er glede.

Og så kom jeg hjem, åpnet PC for å skrive om gleden men bare innom mailen en liten tur. "Vi takker for din interesse, men stillingen er besatt." Se, det var dagens lille sorg. Og den kan jeg håndtere fordi jeg har så mye annet å glede meg over. Visst kan det gå vinter og vår før en tilsvarende stilling blir ledig igjen, men innen det har jeg forhåpentligvis hatt mange glederike dager.

Og det ønsker for jeg alle dere også. 

Ha en strålende høstkveld og helg.

Et rødt bendelbånd!

 En ung jente på 16 år skrev forleden på Aftenposten.no en historie om pappen som er psykisk syk. Den historien betok meg og kjente jeg meg igjen i.
Den unge jenta beskrer en hverdag der alle, fra behandlingsapparat via den syke til skole og omgivelser, behandler psykiske lidelser med taushet og fortielse. Hun beskriver kanskje det mest usynlige tabu vi har i dagens samfunn. Og dette tabu, denne tausheten og usynliggjøringen, hver er det egentlig godt for?
Hun fikk meg til å tenke. Tenke på hvem, hva og hvorfor det er slik. Hvem tjener på det? Hva er de redd for? Hvorfor er det så få som tør å si noe?
Hvem? Nei, si det. Jeg kan ikke komme på noen som måtte tjene på det, med mindre vi i et anfall av konspirasjonsteori kaster oss over den farmasøytiske industri.  Jeg tror ikke noe på det.  Jeg tror faktisk ikke noen tjener på det. Jeg tror det rett og slett er et resultat av gamle fordommer der psykiske lidelser ble sett på i samme bås som sinnsykdom og mentale handicap. Et haleheng fra da vi som små gikk rundt og sang: "Det er høl i gjerdet på Gaustad". Ety biprodukt av gamledagers lobotomering mot det meste som ikke var helt comme il faut.
Men hvis det ikke er noen som tjener på det, så er det med andre ord alle vi andre (jeg burde kanskje si "alle de andre" i og med at jeg er blandt de tabubelagte, men jeg skal ikke fremelske meg selv) som er hvem. Vi tjener ikke noe på det, men vi spares for noe. Vi spares for det vi ikke forstår.
Hva? Hva er vi/de redd for? Jada, jeg skjønner at mange er redd for enkelte psykotiske og sinnslidende mennesker. Vi leser dessverre altfor ofte om mennesker med slike lidelser som i ren desperasjon eller forskruddhet begår handlinger, av og til grusomme handlinger, som alle andre bør og skal bekyttes mot. Jeg skjønner at du som nabo kan føle det ubehagelig å vite om et problem og at du derved kan føle et form for ansvar. Jeg skjønner det, men samtidig har det vel aldri vært umenneskelig å bry seg om sin neste. Og de virkelig store katastrofene er i et ganske kraftig mindretall. De fleste mentale lidelser er ikke så farlige, de er ikke farlige i det hele tatt. Og dessuten er de ikke smitsomme.
Hvorfor? Hvorfor er vi/de redd for å si noe? Hvorfor tviholder vi på tabuet? Jeg tror det kan være like mange forklaringer som det er grupper mennesker. Jeg tenker i prinsippet på 4 grupper rundt den lidende.
For det første er det den lidende selv. Han/hun vil helst ikke vise hva de sliter med fordi omverdenen har så mange rare reaksjonsmåter. Det være seg som følge av forutinntatthet eller overreagerende medfølelse. Den syke er ofte ikke utagerende og synlig syk. De som agerer og virkelig oppfattes av alle oss andre som "gale" blir som regel tatt hånd om av de rette innstanser og får sin hjelp på den måten samfunnet i dag synes og vet best. Det er den stille syke som er problemet. Han eller hun vil kanskje bare ha et øre å få snakke til. Det er ikke sikkert at en remse med råd og forslag er det som er ønskelig.  Det er kanskje bare en stille aksept. "Slik ble livet itt!" -"Ja det ble vel slik, men jeg er glad i deg uansett!" Kanskje det er så enkelt.Men hvem skal kaste det første lodd.
For det andre er det familie og pårørende. Problemene rundt forutinntatthet er nøyaktig de samme. Men i tillegg vil vi ikke, hva heter det i homsespråket? oute en annen. Vi tenker at vi legger enda større byrder på den sykes skuldre, og på våre egne ved å si noe. Vi pakker oss selv og den syke inn i bomull og passer på at ingen ser hva som er galt, eller at det er noe galt i det hele tatt.
Da jeg ble syk første gang var min datter bare 7-8 år. Da hennes venner spurte hvorfor pappa var syk hjemme når han så frisk ut svarte hun:"Pappa har brukket en nerve." Så enkelt. Barna aksepterte det uten å nøle. Den brukne nerve var ikke farligere eller skumlere enn det brukne ben. Hun lærte meg å være åpen. og hun lærte sine omgivelser å være åpne.
Den tredje gruppen er behandlingsapparatet. Et eller annet sted langt inne i helsevesenets irrganger er det en eller annen gang bestemt at den psykisk lidende skal beskyttes. Og dermed dyrkes tabuet. Som den unge jenta fra Aftenposten beskriver så skal ikke besøkende på sykehus av denne type se andre pasienter. Jeg husker selv hvordan mine gjester ble henvist til et besøksrom, og der fikk vi være.  Som om vi var i et fengsel. Kanskje vi skulle tenke omvendt. Hvis de besøkende fikk lov til å komme i kontakt med andre pasienter så ville kanskje ikke de andre pasientene være så redde for å vise sin lidelse. Og skulle det være et problem så kan de gjemme seg på romene sine. Ikke for at de skal skjules men kanskje det kjennes tryggest akkurat den timen besøkstiden varer. Jeg vil jo anta at besøkende på et psykiatrisk sykehus er de minst farlige av alle å treffe. Kanskje det kan være god trening.
Den siste gruppen er omgivelsene, samfunnet. Hva gjør vi med den? Vel, det er ganske enkelt. Samfunnet, omgivelsene består nemlig av de tre tidlihgere nevnte gruppene. Vi har hatt syke statsministere, vi har journalister som har familie som er syke og vi har alle andre. Og alle andre kjenner en eller annen som lider, de vet det bare ikke enda.
OK. Hva skal du gjøre med dette da Frithjof? Tja, si det. Jeg lå en stund i går kveld før jeg sovnet og tenkte på det. Så datt det ned i hodet mitt. I dag har jeg vært ute og kjøpt et rødt bendelbånd.
Et rødt bendelbånd jeg har knyttet rundt håndleddet. Jeg har valgt rødt fordi det er synlig. Synlig mot hvite skjorter og mørke dresser, synlige mot hud og korte trøyer, synlige nesten uansett. Jeg har knyttet det for å vise at jeg har noe jeg gjerne kan snakke med andre om og for å vise at jeg kjenner, og er stolt av å kjenne noen som lider. For å vise en som lider at jeg kan snakkes med. For å vise at jeg har lyst til å være et medmenneske.
Og så har jeg gjort en ting til. Jeg har funnet et stort tre, et trygt og godt tre og så har jeg bundet et bendelbånd, et rødt bendelbånd rundt det treet. KAnskje du går forbi det og tenker at du kan bidra du også.
Slik er det ingen som tjener på noe som helst. Ingen tvinges til å offentliggjøre noe som helt og jeg tror ikke noen blir skadelidende heller.
Så dette er til deg unge jente 16 fra Aftenposten. Dette er for deg.

Loddet er kastet! (Takk Elisabeth)

En telefon fra en veldig god venn var det som skulle til!
Tenk dere det. En mann som meg som fremstår som selvsikkerheten selv, som en som fikser og ordner det meste, som ikke er redd for noe, som skriver om seg selv og sine problemer så alle og enhver kan lese; har gått rundt hele helgen og nesten p... i b... av redsel for å skrive en mail til et fremmed menneske.
Men nå er det altså gjort.  Hva svaret og fremtiden blir er det vel bare .....ja, fremtiden som kan gi svaret på
.
Nå er det bare å vente, og heldigvis har de siste årene lært meg tålmodighet.

Ibsen var en klok mann han også......

Jeg har til stadighet vandret Henrik Ibsens gate (tidligere Drammensveien), Fredriksgate og Karl Johans gate og undret meg stort.....

stort over det fantastiske kunstverk som ligger helt fra Ibsen-museet til Grand Cafè. Jeg har undret meg over sitatene på fortauet.  Sitatenes visdom, styrke og skjønnhet, og jeg har undret meg over at det ikke finnes et eneste sted der disse er samlet slik at vandrende kan lese dem, se dem i f.eks oversettelse til engelsk eller fransk eller for den saks skyld kinesisk.

Det måtte jo være en sak turister i vår vakre by kunne sette pris på. Jeg mener å se vårt lands største lyriker og forfatters, kanskje vå mest kjente persons sitater skrevet i granitt. Det er vel større enn håndavtrykk utenfor den Svarte Katta. Ikke til forkleinelse for de som har fått sine fingeravtrykk foreviget der, men jeg er ikke sikker på om jeg vil sette Ibsen og Juster i samme bås.

Hvorom allting er. Jeg har sjekket og fåttt til svar at disse sitater ikke er samlet. Så da var det å ta saken i egen hånd eller egen penn om du vil. En strålende høstdag (i dag) tok jeg med meg en notatblokk og en penn og vandret samme vei som mester Ibsen selv gjorde hver dag. Fra Museet, ned Henrik Ibsens gate over til Fredriksgate og ned Krl Johans sydside. Helt til Grand Hotell (der folk stimlet sammen for å se et eller annet Gaga-greie) og så ned til Rosenkrantzgate der de sitatene stopper opp. Før det dukker opp et enslig utenfor Universitets Urbygning, der han alltid stilte sin klokke.

Så her har dere dem, sitatene, Fra sitat nr. 1 til sitat nr 22 der vi går over til Fredriksgate og leser nr. 23 til nr.32. Egentlig et ganske velvagt sitat akkurat der.

Så er det sitat 33 på Karl Johans sydside helt til sitat 63. Der krysser vi Karl Johans gate og møte sitat 64 og Byggmester Solnes utenfor Grand og ned mot sitat 67 på hjørnet Rosenkrantz gate.  Så er det altså ikke noe før nr. 68 og Urbygningen.

Jeg håper dere har like stor glede av å lese dem som jeg har hatt av å skrive dem ned. Neste prosjekt blir to permer og flere språk. Men nyt dette foreløpig

Vær så god

1	Kongsemnerne
	Skaldskap læres ikke. Jeg fik Sorgens gave og saa var jeg skald
2	Hærmennene på Helgeland
	Sæt en ørn i Bur og den vil bide i stengene enten de saa ere av Jern eller Guld
3	Kongsemnerne
	En mand kan falle for en andens Livsværk; men skal han blive ved at leve, saa maa han leve for sitt eget
4	Et rimbrev
	Kræv ikke; ven, at jeg skal gåden klare; jeg spørger helst; mit kald er ej at svare
5	Tak
	Hendes hjem er her ude på frihedens hav, hvor digterens skude kan spejle sig av.
6	Fru Inger til Østraadt
	Der er ikke een af dem, som har Mod til at være Mand, og dog bebreide de mig, at jeg er en Kvinde.
7	Peer Gynt
	Slot over slot sig bygger! Hej, for en skinnende Port! Staa! Vil du staa! Det rygger længer og længere bort!
8	Brev til redaktør Amandus Schibsted 27. mars 1886
	Det er ikke lovprisninge eller tilslutning, jeg tørster efter. Men forståelse. Forståelse.
9	Rosmersholm
	Og så er det vel to slags viljew i et menneske, skulde jeg mene!
10	Gengangere
	Jeg står iukke i det med alle disse bånbd og hensyn længer. Jeg kan det ikke! Jeg må arbeide mig du til frihed
11	Brendte skibe
	Mot snelandets hytter, fra solstrandens krat, rider en rytter hver eneste nat.
12	En folkefiende
	En skulde aldrig ha’ sine bedste buxer på, når en er ude og strider for frihed og sandhed.
13	Uden navn
	Mer end livet, mine herrer, er en drøm, som ei fik liv
14	Mit Fædreland. Dikt i Morgenbladet 20.november.1890
	Sålangt min digtning tænder sind i brand, Sålangt går grænsen for mit fædreland
15	Brev til Bjørnstierne Bjørnson 15.juni.1897
	Norge er et vanskeligt land at have til fædreland.
16	Brand
	Se, statens forraad er kun tyndt; den vil Valuta for sin Mynt.
17	Kjærlighetens komedie
	Kan hende jeg sejler min Skude paa Grund; men saa er det dog dejligt at fare!
18	Peer Gynt
	Atter og fram, det er lige langt; - du og ind, det er lige trangt
19	Fru Inger til Østraadt
	Tanken har Maagevinger; Havet standser den ikke.
20	Terje Viigen
	Stort har jeg mistet, men størst jeg fik. Bedst var det kan hende, det gik, som det gik,- Og så får du ha’e tak da Gud
21	Peer Gynt
	Gaa udenom, sa’e Bøygen. En faar saa her
22	Keiser og Gallileer
	Det er visdomslærere nok i denne stad; Men hvor er visdommen?
23	Fra opptegnelsene til Et Dukkehjem, Roma 19.0ktober.1878
	Kvinder dømmes i det praktiske liv etter manden lov, som om hun ikke var kinde men en mand
24		Kjærlighetens komedie
		Du kjender ej den Kapital, som bor i Kvindens Tanker og og i Kvindens Ord.
25		Et Dukkehjem
		Jeg tror at jeg er først og fremst et menneske; jeg, likesåvel som du, eller iallfald, at jeg skal forsøge på at bli’e det
26		Til min ven Revolutionstaleren
		I sørger for vandflom til verdensmarken. Jeg lægger med lyst torpèdo under Arken
27		Peer Gynt
		Paa Ridestellet skal Storfolk kjendes!
28		Kongsemnerne
		Gaar til sin Gjerning de norske Mænd Viljeløst mimrende, ved ej hvor hen;….. Kan kun om en Ting i Verden de enes, Den, at hver Storhed skal styrtes og stenes.
29		Bergmanden
		Bryd mig vejen tunge hammer, til det dulgtes hjertekammer!
30		Brev til Georg Brandes 17.februar.1871
		Hvad De kalder Frihed, kalder jeg friheder
31		Kongsemnerne
		Det er mer at være Konge end at være Skald
32		Peer Gynt
		Kan du træffe Kongen, - gaa udenom lakejen
33		Kongsemnerne					Sitat valgt av Kirsti Volle
		Der ligger ingen sejrende magt i det, at have Rett
34		En Folkefiende					Sitat valgt av Faride Katanchi
		Sandhedens og Frihedens farligste fiender iblandt os, det er den kompakte majoritet
35		Peer Gynt					Sitat valgt av Jan Olav Riise
		Ja, tænke det; ønske det; ville det med; men gjøre det. Nej; det skjønner jeg ikke
36		Peer Gynt					Sitat valgt av Øyvind Rusten
		Det er ikke grejdt at forstaa, hvor Skoen trykker, naar en ikke har den paa
37		Brand					Sitat valgt av Grethe Elisabeth Hauge
		Det, som du er, vær fuldt og helt og ikke stykkevis og delt.
38		Vildanden	Sitat valgt av Simen, Erlen, Petter, Ida, Lasse, Espen, stine, Øystein, Eric,  Tina, Daniel Bjerke VGS 2. klasse Idrett vår -06
		Der gives mennesker her i verden, som dukker til bunds bare de får et par hagel i kroppen, og så kommer de aldrig op igjen mer.
39		Lille Eyolf	Sitat valgt av 2MDF Hartvig Nissens skole 2006
		Herregud en kan da ikke gøre noget bedre end lege i denne velsignede verden
40		Vildanden		Sitat valgt av Gina K. Granum
		Tar De livsløgnen fra et gennemsnitsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme.
41		En Folkefiende		Sitat valgt av Marte Synnøve Abrahamsen
		Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene
42		De unges forbund			Sitat valgt av Thomas Thiis-Evensen
		Vi ejer Tiden; men Tiden ejer også os.
43		Brand					Sitat valgt av Sven Morten Arnesen
		Evigt ejes kun det tabte
44		Peer Gynt					Sitat valgt av Ingrid Falk
		Hvor Udgangspunktet er galest, blir Resultatet originalest
45		Fri Inger til Østradt					Sitat valgt av 2AAC Lambertseter VGS 2006
		Hør, skulde det nu ikke være på Tide at kaste masken?
46		Brand					Sitat valgt av Torgeir Størseth
		Ikke tusind Ord sig prenter som en Gjernings Spor
47		Fra I en Komponists Stormbog
		Spil, så stenen spruder gnister! Spil, så dyrehammen brister!
48		Peer Gynt
		Jeg har lest på Trykk -          og Sattsen er sand – ”Ingen blir Profet i sit eget Land”
49		Tale til Studentenes fanetog 10.september.1871
		Og hvad er så det; at digte? For mig gikj det sent op, at det; at digte; det er væsentlig at se.
50		Brand
		Stryg ikke Sprogets gamle Gloser, før du har skabt de nye ord.
51		Catalina
		Her raader Magtsprog, ej Rettferdighed
52		Peer Gynt
		Man skal ej læse for at sluge, Men for at se, hvad man kan bruge.
53		Brev til Georg Brandes 20.desember.1870
		Det eneste jeg elsker ved friheden, er kampen for den; besiddelsen bryder jeg mig ikke om.
54		Vildanden
		brug ikke det udenlandske ord idealer. Vi har jo det gode norske ord: løgne
55		Kjærlighetens komedie
		Det gaar en Nemesis i gjennem Livet; At rømme væk fra den, er ingen givet.
56		Brev til Olav Skavlan 24.januar.1882
		Norge er et frit land befolket av ufrie mennesker.
57		Samfundets støtter
		Å, hvor vi her lider under mishandling af vaner og vedtægter! Gør oprør imod dette.
58		Brev til Georg Brandes 17.februar.1871
		Verken moralbegreperne eller kunstformerne har nogen evighed for sig.
59		En folkefiende
		Men det kan da vel for fanden, aldrig i evighed være ret at de dumme skal herske over de kloge
60		Et vers
		At leve er - krig med trolde i hjertets og hjernens hvælv. At digte, - det er at holde dommedag over sig selv.
61		En folkefiende
		Minoriteten har altid retten
62		Brand
		Byd ilden skilles fra sin Hede, Sne fra sin frost, Sjø fra sin Væde!
63		Et dukkehjem
		Livet har lært mig, ikke at tro på talemåder.
64		Byggmester Solnes
		Luftslotte, de er saa nemme at ty ind i, de. Og saa nemme at bygge også.
65		En folkefiende
		En får ta’ føden, hvor en kan finde den
66		Opptegnelse til Hedda Gabler
		Livet er ikke sørgeligt, -          Livet er latterligt – -          Og det kan ikke bæres
67		Vildanden
		Uh. Ikke flæsk
68		Keiser og Gallileer				Sitat valgt av Vigdis Ystad
		Last ikke tiden. Havde tiden været større, så var du bleven mindre.