Jeg trenger råd!

Nå trenger jeg hjelp av dere.  Jeg mener ordentlig hjelp og råd av alle dere kloke og hyggelige mennesker som leser denne bloggen. For dere er så vidt jeg kan se ganske mange, ganske kloke og jeg vet at dere er hyggelige.

Problemet er følgende:

Dere vet at jeg sliter, eller i hvertfall har slitt med psyken og at jeg derfor er utfordret til en ikke rent liten duell med NAV. Duellen har gått både frem og tilbake og for øyeblikket er den i en form for hvilemodus. Ballen ligger nå på motpartens banehalvdel og jeg venter spent på utspillet derfra.

Imidlertid har jeg lurt litt på om jeg skal komme med et litt uventet utspill, altså en form for overraskelsesangrep. Litt Robin Hood som plutselig bare dukker opp mens Sheriffen av Navingham er opptatt med andre tanker. Litt legge alle egg i en kurv og lka det stå til.

Jeg fikk i dag et brev i posten, ordentlig gammeldags brev med konvolutt og frimerke fra Det Kongelige Arbeidsdepartement. Med håndskrevet og hyggelig signatur av statsråd Bjurstrøm.  Det liker jeg. Jeg er nemlig ikke større enn at jeg synes slik er stas.

Da kom jeg til å tenke på at jeg på min  PC  har liggende ikke mindre enn ca. 50 svar, personlige svar fra stortingsrepresentanter som respons på min blogg fra 23. januar i år.  Og så har jeg hengende på veggen, rammet inn i en enkel IKEA-ramme et brev fra Det Kongelige Norske Slott der H.K.H. Kronprinsesse Mette Marit takker for et julebrev hun fikk av meg mtil jul 2009.

OK, hva har så dette med NAV å gjøre? Jo, følgende:  Det viser seg altså at jeg for det første har mot til å skrive til myndighetspersoner, autoritetspersoner milevidt over mitt eget nivå og at jeg får svar fra dem. Og dessuten har jeg en såvidt god penn at jeg oppmuntrer de samme personer til å svare meg personlig og ikke bare via forhåndstrykkede svarbrev. Og hver gang jeg har fått et slikt svar kjenner jeg meg sterkere, høyere og flottere enn før.  Da er jeg ganske høyt oppe.

Kan jeg bruke dette til noe. Kan jeg bruke disse evner og krefter til beste for mine medmennesker. Kan noen få glede av denne energien samtidig som jeg får monetær nytte av å utøve den.

Tør jeg ta spranget ut blandt "villdyrene" igjen?

Jeg har sett en annonse på FINN.NO  for den som evt. gidder å lese, Der et attføringsfirma søker etter avdelingsleder. 

Er dette noe for meg? Tør jeg?

Ikke minst kunne det være det overraskelsesmomentet jeg snakket om tidligere. NAV ghar nemlig klaget på at jeg ikke har prøvd attføring, noe de forsåvidt har rett i men som det er NAV som skal både foreslå og iverksette.

Mitt spørsmål er altså. SKAL JEG VÅGE SPRANGET????????????

Jeg tenker litt at entren så går det bra og da er alle glade, eller så går det lukt til h.... og da får jeg jo bare bekreftet mine problemer og kan dokumentere mitt behov hos NAV.

Kanskje det rett og slett er en vinn vinn situasjon.

Jegh håper du som leser dette gidder å ta deg tid til en liten refleksjon og et svar på mitt spørsmål.  Du kan legge igjen svaret ditt under eller hvis du vil være mer personlig så når du meg på:

f.kallevig@gmail.com

Jeg sier: På forhånd takk for respons.  Og så kommer jeg sikkerty ikke til å få sove i natt.