De små sorger og de store gleder!

Livet består av år, måneder, uker og dager. Og alle dagene består igjen av timer, minutter og sekunder. Og i løpet av sekundene, minuttene og timene opplever dere små og store sorger og tilsvarende gleder. Det er disse som er selve livet.

Slik er det for meg også, og i dag merket jeg det kanskje tydeligere enn vanlig. 

Jeg sto opp med hodet fullt av tanker. Glade tanker som jeg hadde lyst til å skrive ned og dele med dere. TAnker om hvor heldig jeg er og hvor godt vi som bor i Norge tross alt har det. Det var gode tanker og jeg bestemte meg for å smake på dem, systematisere dem og klargjøre dem for tastaturet senere på dagen. Jeg skulle bare en tur på DPS først. Jeg er nemlig så heldig å få delta i gruppesamtaler en gang i uken. Samtaler som forhåpentligvis skal hjelpe meg å fungere bedre med meg selv etterhvert. Og samtalene i dag var veldig gode.  Jeg var i kjempehumør og følte meg sterk, sikker og full av pågangsmot. Ikke minst fordi jeg for noen dager siden tok motet til meg og kastet meg selv, eller rettere sagt min CV og en søknad ut til ulvene i næringslivet. Det var ikke skummelt eller farlig. Det var noe jeg hadde lyst til å gjøre. Et område der jeg kunne bruke min såvel faglige som menneskelige kompetanse.

Så derfor var dagen, denne skyfrie vakre høstdagen så umåtelig god. Ingen hindringer lå foran meg og jeg nøt tanken på en sønn og samboer som pålanlegger bolig. Nøt tanken på at jeg skal få lov til å hjelpe til med det jeg kan på den praktiske siden. Jeg smakte på den gode følelsen det er å merke at en vakker datter har det godt og har funnet sin plattform i livet. At hun vet hva hun vil og hva hun vil arbeide med. Jeg kjente det gjorde godt at en ekskone har tatt spranget fullt ut og begynner i ny jobb, at hun skal slippe sene kvelder og hyppig lørdagsjobbing i butikk. At hun skal tilbake til finansverdenen hun kjenner fra før. Og jeg koste meg ved tanken på at jeg har invitert 5-6-7 eller kanskje flere grandnevøer og nieser på juletrefest i hovedstadens kanskje flotteste lokaler.  Dette var gode tanker. Og så gledet jeg meg på egne vegne også.

Jeg er blitt gjort oppmerksom på en blogg som skrives av et menneske som tydelig har problemer med seg selv, med forfølgelsesmani og med det meste som et menneske kan ha problemer med. I begynnelsen var det litt morsomt å lese.  Det ble litt underholdning på bloggerens bekostning, men etterhvert så jeg litt bakenfor. Så litt på hvor tragisk denne personen egentlig er og hvor vondt han må ha det med seg selv. Hvor tøfft det må være å leve et liv med så store psykiske problemer som han åpenbart har. 

Og da tenkte jeg et øyeblikk på meg selv. Hvor gor godt det er å være meg. Hvor heldig jeg har vært som har familie og venner rundt meg som er glad i meg og som lar meg være glad i seg. Hvor heldig jeg er som har så marginale problemer sammenlignet med denne andre. Hvor godt det er å være meg som kan kjenne den friske høstluften i uendelig nytelse. Det er glede.

Og så kom jeg hjem, åpnet PC for å skrive om gleden men bare innom mailen en liten tur. "Vi takker for din interesse, men stillingen er besatt." Se, det var dagens lille sorg. Og den kan jeg håndtere fordi jeg har så mye annet å glede meg over. Visst kan det gå vinter og vår før en tilsvarende stilling blir ledig igjen, men innen det har jeg forhåpentligvis hatt mange glederike dager.

Og det ønsker for jeg alle dere også. 

Ha en strålende høstkveld og helg.