HADDE MAN BARE VÆRT MODIGERE!

 Jeg leste i Aftenposten i dag at kvinner trenger hjelp til å bli ledere. Sånn i utgangspunktet aner jeg her spiuren til en relativt heftig kjønnsdebatt, men den gir meg også visse andre tanker og ikke minst erindringer.
For mange år siden, sån ca. 12-15 år siden satt jeg en dag og så på min egen lønnsoppgave og da slo det meg at både min daværende bedre halvdel og jeg hadde fri telefon og fri avis. Det slo meg da at det ikke var den beste måten å disponere det som vi da kallte firmagoder, men som jo egentlig ikke var annet enn et tillegg i den lønnspakken vi hadde.
Mine tanker og drodlinger med meg selv førte meg etterhvert ut i en tanke om å gjøre noe med den doble frie telefon og  avis. Dette var før både mobil og nettavisser var veldig vanlig og de fleste familier hadde mer enn nok med en fasttelefon, og Aftenposten var stor nok til å være den nyhetskiulden man trengte i tillegg til Dagsrevyen.
Det var da jeg begynte å tenke på alle de elementen man kunne ha behov for som firmagoder og så slo det meg at man kunne skape en incentivbank.
Det vil si at man etablerte et system der det fantes et antall forskjellige goder. Det kunne være hushjelp, tøyvask, firmabil, telefon, avis, catering veds store anledninger, barnevakt osv. osv. Hver av disse godene kunne så igjen ha forskjellige priser etter hvilken mengde man ønsket å bruke, og avhengig av hvilken avtale Incentivbanken klarte å forhandle seg frem til med de forskjellige lebverandører av tjenester.
Så kom cluet. Den enkelte ansatte kunne, istedet for å få telefon og bil, f.eks. få firmagoder for kr. 50.000 som han/hun igjen kunne benytte i Incentivbanken. Fru Hansen kunne slik velge f.eks. hushjelp og firmabil mens herr Hansen kanskje valgte barnevakt, tøyvask og avis. Og dersom man ikke ønsket å bruke godene, så skattet man jo heller ikke.  Kanskje man valgte å slå godene sine sammen et år når et barn skulle gifte seg slik at catering ble det årets firmagode.
Jeg laget et nesten ferdig opplegg for å etablere en slik Incentivbank. Alle atnker og ideer lå der. Et 10-12 siders notat omkring systemet ble laget ferdig og jeg presenterte det for enkelte venner, bekjente og familie. Du store verden for en mottagelse:" Dette er tøys""Hvem gidder dette da""Hvem skal betale" osv.osv. Nei, jeg var ikke modig nok og la det hele i skuffen sammen med alle andre ideer.
Den skuffen ble etterhvert ganske stor og jeg tenkte tilslutt at alle de ideer jeg har hatt og som sikkert mange med meg har hatt burde på en eller annen måte komme frem i dagen.
Tenk alle de ideene som ikke blir noe av fordi innehaveren ikke har kompetansen, motet og kreftene til å gjennomføre dem. Kanskje noen andre kunne ta dem og utvikle dem videre. Denne siste tanken foreslo jeg så for Innovation Norge. Svaret var klart: "Vi trengher en 15-20 sider firmaplan med budsjett, markedsplan og markedsundersøkelse, så kan vi se på den". Pang, Henrettelsen trengte bare et skudd. Den traff hjertet med en innertier.
Og så er det altså at jeg i dag leser at kvinnelige ledere trenger, og ønsker nettopp disse godene jeg så for meg i Incentivbanken. Tankene og ideene var altså ikke så gale, de var bare litt forut for sin tid. Tenk om jeg hadde vært modigere, flinkere. Stått på, fått gjennomført. Eller enda bedre, tenk om jeg kunne få levert ideen min et sted der det fantes mennesker som kunne lage forretningsplaner. Som kunne gjøre markedsundersøkelser og skrive budsjetter. De skulle gjerne fått kjøpt hele ideen for et ganske enkelt beløp. Mitt mål var vel egentlig å få bekreftet at jeg ikke var helt gal.
Men slik ble det ikke.
Så alle dere som leser: Stå opp for ideene og drømmene deres. Stå opp for andres ideer og drømmer. Selv om det ikke er dere som har kommet på dem trenger de ikke være dårlige.