Resignert, maktløs og tilintetgjort.

Slik føler man seg etter et nytt brev fra NAV. D tar beslutninger over hodet ditt, men snakker aldri med deg.
Riktignok har jeg nå, etter et antall telefoner fått til et møte med en saksbehandler. Men jeg kan ikke hjelpe for at jeg sitter igjen med en følelse av a møtet er kommet i orden av medynk mer enn et ønske om å snakke om min situasjon, mine søknader og min fremtid.
Jeg er vel så gammel at fremtid blåser de i, de følger reglene og glemmer menneskene.
De tok skrivelyst og pågangsmot fra meg med et pennestrøk. Det må være godt å ha slik makt.
Tror jeg legger denne skrivestue min på is en stund fremover. Følerat det nå bare blir en sutrblogg, og det vil jeg ikke.
Ha det så lenge lesere. Jeg må bruke alle mine små krefter i kamp mot NAV og for overlevelsse i den nærmeste fremtid.