Tro og tvil, håp og viten.

KK har tenkt mye de siste dagene.  Han har hatt god tid til å tenke mye forddi han har vært lenge hos dyneputemadrassvennen sin. Men så kom ekskonemennesket hans og tok ham med på tur og lunch og fikk ham til å se litt anderledes på tankene sine og det hjalp.  Dessuten har mange av vennemenneskene hans og sønnemennesket og dattermennesket snakket med ham og det hjelper.  Det hjelper alltid at noen tror litt på noen. 
Akkurat det med å tro har KK tenkt mye på.  Spesielt etter alt det dumme med svinetegninger og ytringsfrihet og steining og sånt.  KK tenker at det å tro egentlig er å ikke vite og da blir det så rart når noen sier at det er slik eller sånn. For det er jo ingen som vet noe om Gud og sånn.  Alle bare tror men ingen vet. Noen tror at det er en Gud og noen tror at det ikke er en Gud.  Så det å tro må jo bety at man ikke vet sikkert og da er man i litt tvil, men kanskje de håper at det er slik de tror og da henger jo både det å vite og det å tro sammen, for det å tro er liksom å forklare det man ikke vet, og da henger jo også tvil sammen med det fordi hvis man ikke vet så er man ikke sikker og da er man litt i tvil, men så håper man at man tror på er riktig. Da henger tro og tvil og viten og håp sammen.  
Puh.....det var en lang og slitsom tanke.  Og denne tanken gjelder ikke bare guder og sånn, den gjelder jo egentlig alt. KK husker at da han var liten gutt og gikk på skolen, sånn langt tilbake i gamle dager. Så langt tilbake at han kan huske at de brukte noe som het blekk og blekkhus og skrev med noe som het pennesplitt som de dyppet i blekket når de skulle skrive pent.  Men det å skrive pent lærte KK aldri så han burde vel egentlig blitt sånn hvitfrakkmenneske eller sånn direktørmenneske som bare snakker i noe de kaller en diktafonmaskin så noen andre kan skrive det direktørmennesket sier.  Det hadde nok vært fint og da kunne alle skjønne hva KK mente før han fikk sånn PC og kunne skrive alle bokstavene pent og likt.
Uff, det var ikke det KK skulle skrive om.  Det han skulle skrive var at da han var sånn liten skrivemedblekkpåskolengutt så visste han jo ikke hva femsekssempel fire epler veide hvis hvert eple veide femti gram.  Da måtte han tro at det frøkenmennesket sa var riktig nemlig at de veide tohundre sånne gram var sant.  Han viste det jo ikke og kanskje han tvilte litt men han håpet dfet var sant for han var glad i frøkenmennesket sitt og han vill gjerne at det hun sa var sant. Nå vet han at det han trodde var riktig, men nå vet han femsekssempel ikke sikkert hvor langt det er fra KK sitt kjellerhus til månen men han må tro at de som har lært det på universitetsdskolen sin vet det og da håper han at det de sier er riktig selv om kanskje av og til ikke er helt sikker. Da tviler han litt.
Slik tenker KK om mange ting og da tenker han at det som heter fremtiden bare er noe han håper skal skje men han vet ikke.  KK vet nemlig ikke sikkert om det blir noen i morgen selv om han håper det og da tror han at det skal skje noe som gjør at NAVtrollet blir venner med ham, men han vet det ikke.
For det er ingen som vet om hva som skal skje i morgen.  Tenk, tenker KK, tenk på de som bodde den øya i det som heter Stillehavet der de våknet om morgenen og alt var sånn som de håpet og så plutselig var ingenting sånn som de trodde det skulle bli.  Det er rart. For hadde de visst så hadde de sikkert reist vekk og så hadde de sluppet å få så vondt og så hadde ikke så mange mennesker dødd.  Da tenker KK litt på Gud og tenker at kanskje meningen med å tro på Gud ikke er at han skal bestemme alt som skal skje men at han skal trøste de som har opplevd det de håpet ikke skulle skje.  KK vet jo ikke, men han tenker at det kanskje er det beste å tro for ham.  Og KK synes det er godt å tenke litt på om det er riktig å tro på at det finnes en Gud eller om det ikke er riktig.  Han tenker at det som er bra er det som hvert enkelt menneske synes er riktig å tro på.
KK skal begynne å gjøre noe godt for andre mennesker nå. Han skal bli noe som heter frivilligmenneske hos noen som heter Kirkens Bymisjon.  KK skal sitte å være sånn vertmenneske i den største kirken i byen til KK av og til om natten.  Den kirken, som er veldig stor og som de nettopp har gjort veldig fin og som var den kronprinsessemennesket giftet seg i skal være åpen om natten slik at de som er i byen kan gå inn. Noen synes kanskje det er godt å komme inn og tenke litt og noen synes kanskje det er godt å varme seg eller kanskje bare hvile seg litt fordi de er hos dopmenneskene hele tiden ellers. Det tenker KK at skal bli fint for da kan han snakke med menneskene og kanskje han kan gi dem noe som gjør at de synes det er litt bedre når de går ut enn da de kom inn.  Det tror KK kan være bra for ham selv. 
Men nå er KK sliten igjen for nå ser på OL og masse damer som løper rundt på ski og slår hverandre på stumpen av og til og det virker som om Norge kan vinne, men det vet han ikke, han håper det og så tror han litt.  Egentlig så tviler han kanskje ikke.
Men KK husker noe som stod i en rar bok: 
Før var jeg en tviler, nå er jeg ikke riktig sikker lenger.