Skitur, tanker og kollektiv transport!

KK var på en lang deilig skitur i går.  Litt seriøst kan hans opplevelser forkortes slik:

Vår Herre hadde forsynt trærne med en myk, tykk vinterdyne. 

Solen var i en stille kamp med seg selv om den skulle dykke ned i tåka eller vise seg mot blå bakgrunn.  

Løypene var naturens egen aorta som førte meg innom skogens hjerte og sjel 

og temperaturen førte minnene tilbake til barndommens roser i kinnene og neglesprett på fingrene.

 

Men i løpet av turen var det mange tanker som trykket på:

I går var KK på skitur inn i en skog som ligger utenor den byen han bor i.  Skogen kalles Nordmarka og blir passet veldig godt på av noe som heter markagrensen.  Men det er en ganske snill grense alle får lov å krysse den bare ikke gravemaskiner og snekkere og asfaltmaskiner.  Ja, hvis de ikke eies av han som egentlig eier Nordmarka da.  Og han er jo veldig snill som lar alle få gå inn i hagen sin. For det er jo nesten som en hagen hans bare at det ikke er så mye gress der bare masse skog. Det er veldig fint i den skogen og KK trives kjempegodt å være der. Da kan han være alene med tankene sine, og det var litt godt i går for da kunne han tenke litt nye ting og ikke bare de dumme tankene om NAVtrollet og pengesekker og slikt.

Men han som  eier Nordmarkaskogen han har kjempestore pengesekker. Det har han fordi han fikk dem av pappaen sin som ikk dem av pappaen sin og sån har det vært med mange pappaer bakover i tiden. Nordmarkaskogeieren har et litt rart navn, et navn som høres litt ut som om det kommer fra et annet land enn det landet KK er fra, men han er så etnisklandsmann som det heter.  Det betyr at han er fra det landet KK er fra og ikke sånn innflytterlandsmann. Men veldig mange av de som blir kalt innflytterlandsmenn er egentlig fra det landet KK er fra fordi de er født der og mange av pappaene og mammaene er født der.  Også har de noe som heter landettilKKstatsborgerskap. Men allikevel så blir de kallt landettlKKmenneskelandetdekomframenneske. Det synes KK er ganske teit for da blir de jo aldri det som på fint heter integrert. Det betyr at de bor i landet til KK og er akkurat som alle andre som bor i landet til KK bare at de kanskje har litt brunere hud eller litt større nese eller litt mer krøllete hår enn andre som bor i landet til KK. Men det beste advokatvennmennesket til KK har veldig krøllete hår selv om mammaene og pappaene hans har bodd i KKlandet i hundretusen år. KK synes alt dette er rart men det er vel slik det skal være selv om KK tror flere hadde vært venner hvis ikke alle skulle si at alle andre er anderledes enn dem selv.  Tenk så fint det hadde været om alle var venner slik KK har lyst til å være venner med NAVtrollet. Men men...

På turen inn over i skogen så KK noe som han synes var rart. Da KK var liten så gikk han ofte inn i den skogen med mammaen og pappaen sin.  De gikk inn til en hytte som pappaen til KK eide sanmen med vennemenneskene sine.  Det var veldig koselig.  Det var mange sånne familier som gikk sammen og så spiste de matpakke og drakk sjokolade av termosflasker.  Ofte var det også et damemenneske og et mannemenneske som gikk sammen. De gikk og pratet og hygget seg. De var sikkert kjærstemennesker eller ekteparmennesker eller noe slikt. Og bare noen få ganger kom det noen som gikk helt alene. Det var helst mannemennesker og de ble kallt markatravermennesker. Slik var det før, men nå er det helt omvendt. 

Det er ikke så mange mammapappabarnmennesker som går inn i skogen. Men det er kanskje ikke så rart for det er så mange fine spill på pc-ene som barna har hjemme og der kan de sitte i stuen sin og gå på ski.  Det er fint for da blir de ikke kalde og så slipper mammamennesket og pappamennesket å mase på at de må gå fortere. Veldig smart egentlig. Det KK synes er rarest er at nå går nesten ingen sammen inn i nordmarkaskogen. Ingen damemennesker og mannemennesker som går sammen.  De aller fleste går alene og de aller fleste har veldig dårlig tid.  Kanskje de er redde for noe inne i skogen tenker KK. Kanskje de tror at det er troll som vil komme og ta dem. Da blir KK glad for at han ikke er så redd for troll lenger for han slåss jo med troll nesten hver dag. Og så har de hadettraveltmenneskene nesten ikke noen steder å ha matpakker eller termoser.  Da blir de nok snart sultne og da er det ikke så lett å gå fort. 

Etter at KK hadde gått ganske lenge kom han til et sted som heter Kikutstua.  Det er veldig populært og der var det mange mennesker. Men alle, ihvertfall veldig mange, sto utenfor i kø. Det var nesten sånn kø som det var utenfor et hotell i byen til KK da sjefen over et stort land var på besøk for noen uker siden.  Bare nesten da, men det var ihvertfall mange mennesker som sto utenfor Kikut. Da skjønte KK hvorfor de ikke hadde noen steder å ha matpakkene og termossene sine.  De brukte pengesekkene sine og byttet til seg mat og kaffe fra serveringsstedmenneskene.  Det var smart, men litt dum togså for de ble veldig kalde mens de sto og ventet. Da syntes KK det var fint at han kunne sette seg ned på en benk utenfor og bli litt varm av den varmrødsaftpåtermaos og den matpakken han hadde med.  Og da han var ferdig med å spise og bli litt varm var det mange av de som kom samtidig med KK som fortsatt sto i kø. Da syntes KK at han hadde vært kjempesmart

KK så litt mer på alle menneskene og da oppdaget han en ting til som han syntes var rart.  Det var jo noen som gikk sammen sånn to og to eller tre og tre, men da var det nesten alltid to eller tre damemennesker som gikk sammen eller to eller tre mannemennesker som gikk sammen. KK lurte på hvorfor det var så få sånn mannogkonemennesker som gikk sammen. For alle de som gikk alene kunne jo ikke være sånne skillsmissemennesker som KK er og alle de som gikk to og to kunne jo ikke være sånne kjæresteravsammekjønnmennesker.  Noen av dem kunne kanskje være det men ikke alle. For da var det jo nesten ingen giftmennesker eller kjæresteravforskjelligkjønnmennesker igjen, og da ville det jo ikke bli noen flere barn eller i hvertfall ikke så mange og da ville det om noen år bli få voksenmennesker og så ville det bli enda færre barn.  Nei, det kunne ikke være slik.  KK tenkte at det skyldtes nok at de som var giftmennesker snakket så mye med konemennesket eller mannemennesket hjemme at de ikke orket å snakke med det inne i skogen også. Men det er jo litt dumt da for det å dele det man opplever er jo veldig fint.  KK lærte engang at delt sorg er halv sorg, delt glede er dobbelt glede.  Kanskje det ville bli færre skillsmissemennesker hvis man ble flinkere til å dele.  Men kanskje man ikke ville bli så veldig flink til å gå veldig fort og til å fortelle kollegamenneskene sine hvor langt man hadde gått hvis man gjorde det.

For KK har funnet ut at de som løper fort på ski og ikke har så mye i ryggsekkene sine er mer opptatt av hvor langt de har gått og hvor kort tid de har brukt på å gå så langt enn å være lenge ute i naturen og se på trærne og skisporene og skyene.  Men alle har forskjellige behov og det er jo det som er fint.

Det var ganske kaldt i går da KK var ute og gikk så han gledet seg til å komme til trikken for å ta den ned til byen og så ta bussen hjem til kjellerhuset sitt, ta en dusj og så dra på middag til ekskonemennesket sitt.   Det gledet han seg veldig til for da kunne han bli varm på trikken og på bussen og i dusjen.  Men da KK kom til trikken så gikk det lenge og lenger enn lenge uten at noen trikk kom.  Der KK skulle ta trikken fra var det noe de kallte ensporsdrift fordi de holdt på å reparere noe.  Det betyr at det bare var en perrong som var brukt enten man skulle oppover eller nedover.  KK sto derfor, sammen med alle andre mennesker, på en perrong og ventet på trikken som skulle nedover. Men da den kom kjørte den til den andre perrongen og der var det jo ingen mennesker.  KK løp alt han kunne men trikkesjåførmennesket hadde ikke tid til å vente så han kjørte tter å ha stoppet litt. Men da det ikke var noen på den perrongen så tenkte han vel at det var bare å kjøre så han kjørte uten å vente på at de som sto på den riktige siden hadde kommet over.  Da ble det veldig lenge å vente til neste trikk kom, og siden KK var litt våt og i ferd med å bli svett så fant han ut at det var bedre å gå nedover til neste stasjon for å holde varmen.  Men KK kom ganske langt ned før en ny trikk kom og da var KK blitt så kald at hadde neglesprett.  Neglesprett er vondt det.

Tilslutt kom KK helt ned til byen med trikken og så måtte han vente i mange minutter før bussen hans kom og da var KK så kald at han ikke kjente neglespretten lenger.  Det var litt godt. Og så var det kjempevondt å komme i dusjen med det varmevannet. For da var det liksom tærne og fingerne og nesetippen smeltet.  Men heldigvis ble det bra etterhvert og KK kom til ekskonemennesket og fikk en veldig veldig god middag.

Da ble KK enig med seg selv:
DETTE HAR VÆRT EN FIN DAG!