JEG ER LEI, LUTA LEI !!!

Jeg er luta lei av å våkne godt utpå dagen, ikke uthvilt, uten lyst eller ork til å stå opp og med en ny dag under dynen i vente.
Jeg er luta lei av å klare å komme meg opp for så å bli sittende i en stol uten initiativ til å gjøre noe, hverken lese, skrive, tenke eller høre musikk.
Jeg er luta lei av å ikke orke å gå til butikken slik at dagens næring kun blir frokostblanding eller noen brødskiver.
Jeg er luta lei av å tilbringe kvelden sappende foran TV-en fordi jeg ikke orker å se et program helt ut.
Jeg er luta lei av å bli sittende oppe til både 2 og 3 fordi jeg ikke tør å legge meg til en nye søvnløse timer avbrudt av enkelte sovende perioder med voldsomme drømmer.
Jeg er luta lei av å sovne ved 5-tiden for så å våkne godt utpå dagen, uten…………
Jeg er ganske enkelt luta lei.
Jeg er lei av den bryteren som skrur seg på “positiv og blid” med en gang jeg møter noen eller noen ringer for så å skru seg over på “tom, trist, initiativløs, livsbeneiende” med en gang jeg er alene.
Jeg er lei av å ta seriøse depresjonstester på nettet og få til svar  “Alvorlig depresjon der innleggelse må vurderes.”
Jeg er lei av at det offentlige tvinger meg til få nedtur på nedtur ved at de tvinger meg til å søke jobber både de og jeg vet at jeg ikke får.
Jeg er lei av at telefonen eller ringeklokken ikke blir brukt av hverken familie (med unntak av barn), venner (med noen få hederlige untak) eller andre.
Jeg er lei av å lese alt det man bør, kan og skal gjøre for å komme ut av en situasjon, når problemet er at det nettopp alt det man bhør, kan og skal man ikke orker.
Jeg er lei av å se at jeg før brukte Armani og Gant jeans og nå bruker de billigste Dressmannbuksene som er å få tak i.
Jeg er lei av å ha satt meg selv i en pekuniær situasjon jeg på egenhånd ikke kan komme ut av og bankforbindelsen gjennom 35 år, eller andre banker ikke er interessert i å hjelpe til med. De gidder ikke engang å svare på henvendelser.
Jeg er lei av å måtte ta stadig større doser med medisin for å overleve.
Jeg er lei av å ligge alene fordi jeg ikke kan tilby noen en seng der jeg, hvis jeg sovner, opplever at mavens innhold renner ut på puten fordi det ikke finnes noen muskler som hindrer det.
Jeg er lei av å få kramper på nivå med infarkt i brystet og som ikke lar seg stoppe.
Jeg er ganske enkelt lei av å være meg.  Skulle ønske jeg var en annen! Skulle ønske jeg var deg!