Bjørnen har ti manns styrke og tolv manns vett

(Ludvig Holberg)

Den som bare hadde vært en bjørn.

Dog tykkes jeg meg å være i besiddelse av en viss grad av såvel styrke som vett når jeg ser tilbake på de siste års skriverier, kamper, inrømmelser, tårer og resultater.

Når jeg går ca. 70 innlegg bakover i bloggen min og kommer til en av de første, den som jeg la ut 9.desember 2008 og som jeg skrev en gang rundt 1998-99 ser jeg at jeg har slåss lenge, kjempet mang en kamp og grått mang en tåre. Å lese gamle innlegg er å holde en liten revisjon over seg selv: Hvor var jeg, hvor går jeg, hvor vil jeg og hvor havner jeg?  Det siste er det bare Vår Herre som kan svare på og det er ikke sikkert jeg har lyst til å spørre Ham.  Svaret kan kanskje være vanskelig å forholde seg til.

Menb hvor jeg har vært, hvor jeg går og hvor jeg vil kan jeg svare på selv.  Ikke bare det, jeg er faktisk den eneste som kan svare helt ærlig og oppriktig på de spørsmålene.  Du er nemlig den eneste som kjenner deg selv, som virkelig vet hvem som befinner seg innenfor skallet ditt.  Enten skallet er tynt, fettfritt og nesten gjennomsiktig eller det er tykt, fullt av fett og tilsynelatende ugjennomtrengelig. Det er bare du som vet hvem du er, og det er bare du som kan gi svar på hvor du vil og hvordan du skal komme dit.  Alle andre er bare hjelpende hender som yder bistand og støtte når du trenger det.

Og jeg har fått nettopp det.  Bistand og støtte.  Masse bistand og støtte.  Sikkert mer enn jeg har kunnet gjøre krav på. Jeg har sikkert innløst mangt et gjeldsbrev som aldri har vært utstedt.  Jeg har helt sikkert en bistandsbalanse som ikke ville nå gjennom hos selv den mest svaksynte revisor.

Og allikevel tør jeg, våger jeg å strekke ut en hjelpesøkende hånd igjen. 

-Hvor utakknemmelig, hvor frekk, ja hvor selvorientert går det an å være?

Still deg gjerne det spørsmålet.  Still deg gjerne spørsmålet hundre ganger og gi meg gjerne svaret ditt, hvor negativt det enn må være. Jeg skal klare å bære også det.

Hvilket spørsmål, hvilken bønn er det så som ligger i den utstrakte hånden min denne gangen? For kanskje første gang ligger det ikke bare en bønn, men også et tilbud.  I hånden ligger nemlig det i forrige innlegg nevnte tilsagnsbrev om lønnstilskudd. Min NAV-kontakt holdt ord og jeg sitter med et brev som bekrefter at den som vil benytte seg av min ringe og labile men kunskapsrike arbeidskraft vil få dekket ikke uvesentlige deler av sin lønnskostnad fra det offentlige.

Slik er systemet.  Til dere som nå skriker og hyler om misbruk av offentlige midler, sugerør i trygdekassen og hva dere nå velger å kalle det har jeg det å si at jeg på denne måten vil kunne bidra, om ikke så mye økonomisk som menneskelig til det samfunn som har hjulpet meg.  Vi kan sikkert diskutere både dette spesielt, NAV og vårt trygdesystem generelt ut fra både politiske og økonomiske vurderinger. Men det vil jeg gjerne at vi gjør en annen gang og på et annet forum .

Nå er altså spørsmålet ganske enkelt.

Er det noen som vil bruke litt av den styrke og det vett jeg tross alt synes å være i besiddelse av. Ikke en bjørn, ikke engang en bjørnunge….men kanskje en liten teddybamse?


PS: Men ikke salg.  Det er nok av de områder hvor styrken er med negativt fortegn.DS