Når det nye året nå begynner å få fotfeste og all verdens eksperter uttaler seg om både det ene og det andre med den største sikkerhet, ikke minst om hvor Børsen skal ende dette året. I den forbindelse har jeg endel spørsmål.
Ok, det siste var kanskje litt sterkt, jeg skjønner ikke at børsen har så stor verdi i samfunnet er vel riktigere å si.
Det er i prinsippet 3 ting jeg virkelig ikke skjønner.
Det første er hvilken verdi store deler av børsomsetningen tilfører næringslivet. Jeg er klar over at emisjoner og kapitalutvidelser (kanskje det samme) skaffer kapital for å utvikle eksisterende eller ny virksomhet. Men når person A selger aksjer i firma B til person C, så skjønner jeg ikke hvilken betydning det har for firma B i det hele tatt, med mindre aksjeposten er så stor at C blir hovedaksjonær eller noe i den retning. Hvorvidt kursen er høy eller lav har jo ingen betydning for firma B.
Det andre jeg ikke skjønner er hvordan en aksjes verdi går opp og ned som en jojo bare fordi en fremtidig varepris ser ut til å endre seg. Ta oljeaksjer. Dag 1 går oljeprisen opp og oljeaksjer stiger med nettopp den begrunnelse at oljen stiger i pris, men den prisen vil vel ikke oljefirmaet få glede av før det er gått et par mnd. Så vidt jeg vet handles olje for levering litt tid fremover. Dag 2 går oljeprisen ned og oljeaksjene gjør det samme, og da med nøyaktg samme forklaring som sist. Men fortsatt vil ikke oljeselskapets inntekter endres før det er gått litt tid. I det store og det hele vil jo altså verdien holde seg relativt stabil.
Det tredje jeg ikke skjønner hvorfor det ikke er etablert systemer elelr gjerne regler for hvordan/hvor lenge mn kan eie en aksje. Jeg trodde alltid, og tror vel fortsatt det, at det å gå inn som eier i en bedrift var et uttrykk for interesse for en bedrift og dens bransje/produksjon/leveranse. Men hvis jeg går inn kl. 9 om morgenen og ut kl 15 om ettermiddagen kan det jo umulig være fordi jeg bryr meg om bedriften. Om mitt inntog/utmarsj får betydning for bedriften og dens videre liv og levnet bryr jeg meg sansynligvis ikke om i det hele tatt.
Jeg er altså ikke med som hverken bedriftsetablerer, bedriftsviderebygger eller bedriftsvedlikeholder.Kan det være sunt for næringslivet? Hvor er langsiktighet og vyer? Er næringslivet redusert til å være pengemaskin for eiere, eller er det fortsatt endel av et samfunn med de forpliktelser og ansvar som ligger i det?
Ok, før alle børsgribber og aksjeelskere kaster dere over meg og river skinnet av meg som den ignorant dere mener jeg er, så la meg si følgende:
Jeg har stor sans for markedskrefter og privat næringsliv og retten til å tjene penger og alt det der. Jeg har stor forståelse for at det er moro med mye penger og jeg har stor forståelse for følelsen av å være betydningsfull. Det jeg bare ber om her er enkle forklaringer, slik at jeg kan bli enda mer i stand til å forstå et vesen jeg i dag ikke skjønner.
Så hvis en, eller flere av dere som leser har et svar til meg så hadde jeg vært meget takknemlig.
1 kommentar:
Jeg liker betraktningen dine! Du svarer det vel egentlig selv på det jeg leser som hovedspørsmål:
"Næringslivet er redusert til en pengemaskin for eierene"
Med den sosiokulturelle bakgrunnen vi har er vi oppdratt til å ha respekt for markedsøkonomien - og du nevner at de er betydningsfulle disse "pængfolkan"... er de det? hvorfor er de i såfal mer betydningsfulle enn andre? Adresse? Dyr bil? Hytte på rette sted? osv.?
Nei kjæreste Fritjof - jeg velger å tro at du og mange andre er mye mer betydnningsfulle i dette livet - du deler med andre - du har lært masse som er viktig i samspillet med andre mennesker - du gir av deg selv og dine erfaringer - nestekjærlighet kontra egoisme og grådighet som styrer systemet vårt i altfor stor grad. Man blir lett scitzofren av å stå med et ben i hvert leire, - men det gir et bedre prespektiv - tror nå jeg. Ha en flotte dag!
Legg inn en kommentar