Kurt-Kåre tenker og håper og blir litt glad.

Kurt-Kåre har bedt meg å legge ut litt av tankene han har og har hatt rundt både livet og NAV og fremtid og fortid osv.  Jeg kan bare gjøre som han sier og skal forsøke å formidle det han ønsker å si.

KK tenker ofte på hvorfor han er blitt slik. Sånn som har leie tanker i hodet sitt.  Han besøker hvitfrakkmenneskene i det hyggelige huset en gang i uken, og de forsøker å hjelpe ham med å finne ut av det.  De sier at det finnes rom i hodet hans med dører som har vært låst og som nå er kommet litt på gløtt. Inne i de rommene ligger det minner eller historier fra da KK var liten eller litt mindre stor enn det han er nå.  Noen ganger åpner de dørene seg helt og da blir KK veldig lei seg.  For inne i de romene som er innenfor dørene finnes det ting KK har forsøkt å glemme eller fortrenge som hvitfrakkmenneskene i det hyggelige huset sier.
Det fordi de dørene har begynt å åpne seg at KK ikke klarer å være sammen med dressmenneskene mer. Dessuten får KK pastiller av hvitfrakkmenneskene som gjør at han ikke blir kjempetrist bare litt trist.  Slike pastiller gjør også at KK noen ganger er veldig sliten.  Da er det godt å være hos den aller beste dyneputemadrassvennen sin.  Den vennen er nemlig alltid varm og alltid myk også kan KK gjøre det mørkt i det rommet hvor den vennen er.  Da trenger han ikke gå ut av dyneputemadrassvennen før om kvelden når det er mørkt utenfor.  KK synes nemlig ofte det er best i mørket for da er det ingen som ser ham og så er det ingen som ber ham fortelle hele historien sin slik alle NAVhodene har gjort.  KK går ofte turer om kvelden også. Da går ha rundt området han bor i. Det er et veldig fint område med store skoger han kan gå i.  Da hører KK alltid på musikk og på den måten klarer han å glemme de leie tankene.
KK prøver å tenke på de tingene han husker som har vært fine slik at han skal få gladere dager, og da husker han veldig mange fine dager.  Han husker sørlandshyttestedet som noen andre mennesker kjøpte for mange år siden og ekskonemennesket før hun ble ekskonemenneske og fjellhyttestedet som det egentlig var farentilekskonemennesket som eide så der kan han ikke være mer.  Men det er lenge siden.  Heldigvis er ekskonemennesket et av de aller beste vennemenneskene hans og så har han noen andre vennemennesker som har et fjellhyttested han kan få låne.  Så KK burde vel egentlig være litt glad.
Men noe som gjorde KK glad skjedde i dag.  Selv om det ikke hjalp ham å få en sånn pengesekk så var det noe som skjedde på internettet som gjorde ham glad.
Han tenkte det at hvis han fortalte historien om hvordan det var å møte NAVtrollet med alle hodene til de menneskene som sitter i det aller øverste bestemmehuset i landet til KK så kunne det i hvertfall ikke skade. Det var jo det huset som tilogmed bestemte hva LOVtrollet skulle si og mene og gjøre.  KK gjorde som han hadde tenkt og sendte historien til alle de folkevalgtmenneskene som jobbet i det øverste huset. Det var ganske mange men han fant alle skjermpostadressene deres og så sendte han en mail til hver av dem.  
Det som var fint var at allerede samme kvelden hadde 6 av folkevalgtmenneskene svart ham med hyggelige skjermbrev.  Det syntes KK var kjempefint. Spesielt en som sa at KK var flink til å skrive og at han skrev på en morsom måte.  KK tenkte en stund på det og så skjønte han at hun mente det fordi KK skriver litt sånn barnslig.  Kanskje han skriver slik fordi han føler seg så innmari liten etter å snakket med NAVtrollet.  
Kanskje han skal forsøke å snakke litt voksnere, slik folk på hans alder kommuniserer.  KK tenkte faktisk ganske lenge at han skulle legge fra seg den barnslige stilen. Forsøke å få et, om ikke Ibsensk språk så noe mer i retning av Andre Bjerke eller Stieg Larsson eller lignende. Legge inn litt sitater og  fakta på en saklig og mer, skal vi si vitenskaplig måte.  KK brukte mye av den kvelden på den tanken.  Han forsøkte faktisk å skrive denne lille artikkelen på den måten, men så syntes han ikke at stortingsrepresentant var like bra som folkevalgtmenneske.  Han syntes heller ikke seng sa like mye som dyneputemadrassvennen.
Så da bestemte KK seg for å fortsette med den litt barnslige stilen.  Ihvertfall når han ville fortelle om hvordan det er å være et sånt menneske som trengte hjelp av hjelpetrollet og hvordan det er å være et sånt menneske med leie tanker i hodet.
Men nå skal KK gå og legge seg og så skal han tenke på at det ikke er så veldig mange andre mennesker i det lille landet til KK, ikke engang blandt dressmenneskene, som har fått skjermpost fra 6 folkevalgtmennesker i det øverste huset på en kveld. Det gjorde KK litt gladere.