Reisen er selve målet

Du har nettopp lagt ut på en reise. Ved å lese dette vil du kanskje påvirkes slik du påvirkes av alt du leser og dermed starter en reise. Men i motsetning til alle andre reiser du har foretatt er denne uten et konkret mål. På andre reiser du har foretatt har det vært målet som har vært det viktige. Det å komme frem, etablere nye kontakter, starte på nytt har vært det viktige, ikke så mye hvordan du kom dit du skulle.

Men alle reiser er en prosess. Også den reisen du nå har startet. Og faktisk er det prosessen som er det viktigste elementet i denne reisen. Hvor og hvordan målet er, vet vi ofte ikke før vi kommer frem og når vi er kommet frem er det lite eller ingenting vi kan gjøre med det. Det eneste vi kan gjøre noe med er selve reisen, selve prosessen. Og det er der fokuset bør være.

Underveis, i løpet av reisen, mens prosessen pågår har vi muligheten til å gjøre våre valg, gjøre de forandringer eller gjøre de oppgaver vi i øyeblikket mener er de riktige for å nå det mål vi ønsker å nå. Og av og til er vi nødt til å gjøre forandringer, gjøre endringer i veivalget som igjen vil endre målet. Kanskje målet plutselig blir uoppnåelig på grunn av de valg man har gjort tidligere. Kanskje målet plutselig forsvinner, er ikkeeksisterende. Da må man velge på ny.

Se for deg at du har satt deg som mål å nå toppen av Galdhøpiggen. Det nytter ikke da å starte med å fokusere på målet, og så holde fokuset der hele tiden. Det vil i så fall ikke ta lang tid før du snubler i den første steineller stuper i den første bresprekk.

Før du legger ut på turen, enten det er fra Juvasshytta eller fra Spiterstulen, så er du nødt til å legge visse planer for turen. Du er nødt til å forberede den prosess det er å gå fra 1100 meter eller 1800 over havet til 2469 meter over havet.

Og det er der ditt fokus må være. Du må hele tiden se på veien du går, se hva som skjer rett foran deg, og være forberedt på å endre retning for å komme frem. Og kanskje de retningsendringer du må foreta fører deg inn på et spor som ikke tar deg til Galdhøpiggen, men til en helt annen topp. Du har altså nådd et mål, nemlig det å komme på en topp, men ikke den toppen du hadde planlagt. Et sted valgte du, et sted endret du retning, og derigjennom endret du målet.

Det er med andre ord de små valg vi gjør, de små retningsendringene og korreksjonene som skaper veien og som fører oss mot et mål, enten det var planlagt eller ikke. Det er prosessen, korreksjonene og retningsendringene som er selve livet. På denne måten blir selv hvert mål kun et element i en større prosess, som igjen fører oss mot stadig større mål.

Og slik må selv målene våre, hvor store de enn er, kunne være gjenstand for endringer, vi må tåle å korrigere og bli korrigert. Det å kunne foreta korreksjoner, gå i rette med seg selv og egne mål er veien, og det er der fokuset må være.
Det er veien vi er satt til å vandre, det er det som er livet. Reisen i seg selv er selve målet.