Kan tid eksistere? Ja det gjør den vel, gjør den ikke? Vi lever jo i den. Enten vi lever i nuet eller i postmodernismen eller i det 21.ste århundre, eller hva vi nå velger å kalle den. Men eksisterer den? Finnes det den nutid? Finnes det sekundet jeg skrev dette ordet?
Det finnes tradisjonelt tre grunnleggende tidsbegreper og som vår grammatikk, vår kommunikasjon er lagt opp rundt: Fortid, Nutid, og Fremtid. Eller "har skjedd", "skjer", "skal skje". Alt vi gjør eller ikke gjør er bygget opp rundt disse tre elementene. Fortid er bygget opp av en mengde episoder utført i nutid og fremtid er nutidsepisoder vi planlegger å utføre. Med andre ord er nutid det grunnleggende begrepet for at tid skal kunne eksistere.
Men eksisterer nutid? Kan den eksistere og når begynner den og når slutter den?
Hvis vi sier at fortiden kun er minner om det som har skjedd, minner om uendelig tidligere nutider, og fremtiden kun er forventninger til som skal skje, forventninger til uendelig kommende nutider; når er da nutiden? Hvor lang er den? Er det en tredje uendelighet eller er den sperret inne mellom fortid og fremtid i en begrenset endelighet?
Hvis den er en tredje uendelighet så vil den gå uendelig inn i både fortid ,og fremtid og dermed bli endel av disse. Altså eksisterer den ikke selvstendig men omfatter våre minner og våre forventninger og da vi tidligere har definert nutid som noe som "skjer" så kan vi altså burde vi kunne gå inn og rette på nutidsepisoder i fremtiden som vi ikke syntes var greie. Vi kunne f.eks. stoppet nazismens fremmarsj i det forrige århundre, men det vet vi at vi ikke kan gjøre for den tiden er forbi, muligheten til å rette på det er ikkeeksisterende og hvordan ville forresten verden sett ut i dag hvis vi hadde kunnet gjøre det? På samme måte kan vi gå inn og korrigere fremtiden allerede nu. Vi vet at, eller vi forventer at mange medisinske gåter vil løses i fremtiden. Hvorfor går vi da ikke inn i den nutiden der HIV-gåten løses og flytter den til i dag? Vi vet også at det ikke lar seg gjøre.
Altså må nutiden være en egen avgrenset tid mellom den uendelige fortid og den uendelige fremtid. Men hvor går grensen? Når går min handling fra å være forventet til å bli minne? Når går ordet fra å være på tungen til å være sagt? Er nutid en uke, en dag, en time, et sekund, et miksosekund, milliontedels mikrosekund. Hvor kort er nutiden eller går fremtiden direkte over i fortiden?
Hvis det er dette som skjer så eksisterer ikke nutiden. Men fordi vi har sagt at fortid er minner om uendelig tidligere nutider og fremtiden er forventninger til uendelig kommende nutider så har vi et problem. Hvis ikke nutid kan eksistere så kan da heller ikke fortid og fremtid eksistere. Og hva da med oss? Eksisterer vi? Eller vi bare fragmenter i en annen dimensjon som vi ikke er i nærheten av å forstå og som vi aldri skal forstå? Har fortiden noen gang eksistert eller er våre minner bare plantet i oss lik et dataprogram lastes ned på en harddisk og dermed inneholder minner fra langt tilbake, faktisk tilbake til før harddiskens opprinnelse?
Vi, ihvertfal de av oss som har minner tilbake til Kubriks 2001- en Romodyse, husker HAL og hans minner som sakte men sikkert ble fjernet. Vi husker hvordan tidens dimensjoner ble forvridd og endret. Fantasi javel, men det ligger ofte et snev av realisme i selv den villeste fantasi.
Men Frithjof, hvorfor skriver du om dette, hvorfor gidder du å kaste bort tid, nutid, på å drodle over noe du ikke skjønner, ikke vil komme til å skjønne og heller ikke ønsker å skjønne? Nei, si det kjære leser. Kanskje bare for å få noen tanker ut av hodet, eller kanskje for å sette meg selv i et perspektiv der jeg blir uvesentlig i den store helhet men meget viktig i min egen lille verden. Kanskje rett og slett bare for å bruke tiden på noe helt ubrukelig.
"Nå har det rabla for ham igjen" er vel kanskje den setningen som blir mest brukt etter at noen har lest dette, men hvilken fare representerer det? Det er jo ingen som leser her allikevel, i hvertfall svært få, og dem skal jeg kunne klare å forsvare meg mot. Verst ville det være hvis hele cyberspace leste dette og kalte meg gal, eller ville det vært så gæli? Tenk å fått en milliard lesere da? Tenk alle de minner denne bloggen da ville vært en del av.
Ha en god kveld alle sammen, eller du ene. Jeg tar tekoppen min med meg inn og ser på TV, kaster bort tid på en dårlig film og funderer på hva jeg skal kaste bort tiden med neste gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar