Tid tilsalgs

Tid er et knapphetsgode!


I dagens samfunn blir ofte tid sett på som et knapphetsgode.  Det er så mange som klager over at de har så lite tid, det er så mye de ikke får gjort. De haster nedover gatene på vei til nye møter der de snakker fort, tenker enda fortere og kjører av og til altfor fort.
Slik har jeg også vært. Rast fra møte til møte, snakket på innpust og utpust, og kjørt for fort. (Til de som lurer, så ble den tiden jeg sparte på å kjøre fort til 4 måneder jeg måtte gå, gå  sakte på mine egne ben.) Det var tider jeg skulle ønske at jeg hadde mye mer tid.
Nå har jeg tid, masse tid. Jeg har så mye tid at jeg har begynt å gå sakte. Rett og slett fordi jeg ikke har plass inni meg til all den tiden jeg får til overs hvis jeg går fort. Jeg har ikke nok bøker å fylle all den tiden med, og jeg har heller ikke nok tanker å tenke som kan gi all den ledige tiden noe positivt.
Så derfor går jeg sakte.  Jeg går sakte og hører på musikk.  Veldig ofte hjelper musikken meg å ikke tenke på noe i det hele tatt, eller å tenke gode tanker.  Tenke tanker på gamle minner.  Det er ofte godt, men samtidig hender det at de gamle minnene lever sitt eget liv og fortsetter forbi minnene og skaper sitt eget liv.  Noen ganger kan det være spennende å se hvor tankene fører minne, men som regel er det litt ekkelt.  Rett og slett fordi den filmen som da spilles for mitt indre forteller om ting som kunne blitt. Da blir jeg ofte trist. For der, i den spillefilmen er hovedrolleinnehaveren, altså jeg, en vellykket mann med fint hus, egen hytte og kanskje egen båt. Oftest har han en flott jobb og så har han den samme vakre konen som han alltid har hatt. Det er litt deprimerende å se.
Noen ganger leser jeg. Leser bøker. Lange bøker om mye rart. Ofte leser jeg lange bøker for å slå i hjel tiden heller enn for å finne ut hva boken handler om.
Ofte skriver jeg, slik som nå. Etter å ha skrevet et par timer sletter jeg det ofte og begynner igjen. På den måten slår jeg også i hjel mye tid, og jeg får testet hukommelsen min. Klarer jeg å skrive det samme to ganger på rad.  Hittil har jeg ikke funnet ut om jeg husker det jeg hadde skrevet fordi jeg ikke har tatt kopi eller utskrift av det jeg opprinnelig hadde skrevet. Og da kan jeg jo ikke kontrollere meg selv. Kanskje like greit, så får jeg ikke teflonhjernen midt i trynet.
Men det var altså tid jeg tenkte på da jeg begynte å skrive nå.  Tid som knapphetsgode. Knapphetsgoder har jo den fordelen at de er ettertraktet og dermed høyt priset. Så her kommer altså min nye forretningside:

Jeg har tid til overs, mye tid lagret i et stort lager et eller annet sted. Du har manko på tid, ditt lager er tomt,. Kanskje vi skulle gå fort til et mølteet eller annet sted, snakke flort og gjøre en avtale.  Ta med deg en stor bærepose og fyll så mye tid du vil oppi den og betal på vei ut. Prisen bestemmer jeg. Husk: Det er jeg som har det godet du ønsker deg.

Er det ikke slik handel og vandel foregår da?